kirurgi

I går disputerte Tone Bull Enger for sin doktorgrad ved NTNU. Hun har blant annet vist at hjerteopererte flest kan forvente å leve like lenge som andre på samme alder. I en annen av studiene viste hun at genene kan påvirke hvilke hjerteopererte som får komplikasjoner i etterkant, mens den tredje studien identifiserte faktorer i blodet som knyttes til risiko for akutt nyresvikt etter hjertekirurgi.

Lever lenge etter hjertekirurgi

Dersom man så bort fra de som døde den første måneden etter åpen hjertekirurgi, var sannsynligheten for å overleve høyere de neste fire årene enn det som er forventet for like gamle personer. De tre påfølgende årene var overlevelsen like god som forventet, mens hjerteopererte hadde dårligere overlevelse enn forventet fra år åtte og utover. Studien, som også ble omtalt på Hjertebloggen tidligere i år, baserer seg på informasjon om 8564 pasienter som gjennomgikk koronar bypass, klaffekirurgi eller begge deler ved St. Olavs hospital mellom 2000 og 2014.

Det var imidlertid først og fremst menn over 70 år som levde lenger dersom de hadde gjennomgått hjertekirurgi. For kvinner og for yngre pasienter av begge kjønn var det motsatt. Kvinner lever generelt lenger enn menn, men denne forskjellen var tilsynelatende visket ut blant hjerteopererte. Og for hjerteopererte under 70 år var dødeligheten høyere enn blant folk flest i samme alder selv etter justering for andre sykdommer og røyking. Hjertebloggen har også skrevet om studien tidligere,

– Å bli hjerteoperert i relativt ung alder betyr vanligvis at man har alvorlig hjerte- og karsykdom. Den lavere langtidsoverlevelsen blant yngre pasienter og kvinner kan skyldes en mer aggressiv sykdom, uttalte Bull Enger da studien ble publisert i fjor.

Væskeansamling og nyresvikt

I en annen artikkel undersøkte Bull Enger og kollegene 31 genvarianter hos 1026 voksne sykehuspasienter som gjennomgikk åpen hjertekirurgi ved St. Olavs Hospital i Trondheim mellom 2008 og 2010. Resultatene viste at en variant i UMOD-genet som tidligere har blitt assosiert med nyrefunksjon (den vanlige G-allelen av rs12917707), var koblet til mer enn doblet risiko for potensielt skadelig væskeansamling i etterkant av operasjonen. Forskerne fant også en genetisk risikoprofil bestående av i alt 14 genvarianter som samlet sett var avgjørende for risikoen for postoperativ væskeansamling.

I den tredje studien utviklet 100 av 1015 hjerteopererte akutt nyreskade etter operasjonen. Risikoen var høyere hos pasienter med høye nivåer av NT-proBNP eller neopterin, eller lave nivåer av laktoferrin i blodet, uavhengig av andre faktorer. Da forskerne la til disse tre markørene i en modell som i dag benyttes for å beregne risiko, forbedret de andelen pasienter som ble klassifisert riktig med høy eller lav risiko.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply