I dag disputerer Knut Anders Mosevoll for sin doktorgrad ved Universitetet i Bergen. I to av de fire artiklene har han sett på biomarkører i blodet som potensielt kan gjøre det enklere å diagnostisere blodpropp i beina.

Betennelsesmarkører i blodet

Dyp venetrombose er blodpropp i årene som frakter blod tilbake til hjertet, og oppstår først og fremst i leggene. Årsakene til tilstanden er komplekse, og det er utfordringer knyttet både til å diagnostisere og å behandle pasienter man mistenker har slik blodpropp. Ved hjelp av analysemetoder som kan måle nivåene av svært mange cytokiner i blodet samtidig, har Mosevoll og kollegene forsøkt å finne ut om slike betennelsesstoffer kan ha en funksjon i en risikomarkørprofil i denne gruppa pasienter.

I en av studiene viste de at markører som er spesifikke for funksjonen til det innerste cellelaget av blodårene kan bidra til å øke sannsynligheten for å stille korrekt diagnose ved mistanke om venøs blodpropp. Studien inkluderte 120 pasienter som ble undersøkt for mulig dyp venetrombose ved Haukeland universitetssjukehus, hvorav 28 faktisk hadde slik blodpropp. Det var ingen forskjell i nivåene av endocan og E-selektin i blodet til disse 28 og pasientene som ikke hadde blodpropp, men når stoffene ble inkludert i en biomarkørprofil sammen med betennelsesmarkøren C-reaktivt protein og blodproppmarkøren D-dimer kunne man finne ei gruppe pasienter der sannsynligheten var høy for dyp venetrombose og ei gruppe der sannsynligheten var veldig lav.

Den andre studien viste at også stoffene P-selektin og VCAM-1 inkludert i en slik biomarkørprofil med C-reaktivt protein og D-dimer kunne identifisere ei gruppe av pasienter der sannsynligheten var høy for dyp venetrombose og ei gruppe der sannsynligheten var lav. Denne studien inkluderte to grupper på til sammen 169 pasienter, og i første gruppe var nivåene av P-selektin, VCAM-1 og to andre av de totalt 27 undersøkte markørene forhøyet hos de som faktisk hadde blodpropp. Disse fire markørene ble undersøkt nærmere i den andre gruppa, hvor det viste seg at det kun var P-selektin som var forhøyet.

Funnene viser ifølge forskerne at det er vanskelig å benytte signalmolekyler for å diagnostisere blodpropp, men at slike betennelsesmarkører kan inkluderes i arbeidet med å lage en mer omfattende risikomarkørprofil som kan forenkle diagnosen. Likevel gir ikke biomarkørprofilene med fire ulike markører noen sikrere diagnostikk enn det man allerede har med dagens metoder.

(saken fortsetter)

LES MER:

Vil forenkle diagnostisering av blodpropp i leggene

Vil identifisere blodpropp-pasienter ved hjelp av biomarkørprofil

Sepsis og beinmargskreft

De to siste studiene i doktorgraden ser på sepsis (blodforgiftning) og pasienter med beinmargskreft som skal gjennomgå transplantasjon av stamceller. Sepsispasienter med bakterier i blodet hadde økte nivåer av flere betennelsesmarkører i blodet, noe som gjør at man potensielt kan oppdage dette tidlig ved hjelp av en blodprøve. For kreftpasientene viste det seg at å høste stamceller fører med seg økt betennelse som kanskje kan ha betydning for hvor effektiv transplantasjonen blir.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply