Det letes etter markører i blodet som kan gjøre diagnostiseringen av dyp venetrombose mer presis. Forskere i Bergen publiserte i fjor høst en studie som viser hvordan markører som er spesifikke for funksjonen til det innerste cellelaget av blodårene kan bidra til å øke sannsynligheten for å stille korrekt diagnose ved mistanke om venøs blodpropp. Nå har samme forskergruppe studert en rekke betennelsesstoffer i blodet for å se om de kan ha en funksjon i en risikomarkørprofil i denne gruppa pasienter.

Les også: Vil forenkle diagnostisering av blodpropp i leggen

Forskerne inkluderte to grupper på til sammen 169 pasienter som ble behandlet for mistenkt dyp venetrombose ved Haukeland universitetssykehus. I den første gruppa var det 89 personer, og av disse fikk 21 bekreftet diagnosen med grundige undersøkelser. Forskerne sammenlignet nivåene av til sammen 27 stoffer i blodet til disse 21 pasientene med nivåene hos 20 friske kontrollpersoner, og så at om lag halvparten av markørene var forhøyet i pasientgruppa, mens nivåene av noen få markører var redusert. Den diagnostiske verdien av disse markante forskjellene viste seg imidlertid å være begrenset, ettersom bare fire av markørene (tiltrekningsmolekylene P-selektin og VCAM-1, matriksmetalloproteinasen MMP-8 og vekstfaktoren HGF) var signifikant forhøyet hos blodpropp-pasientene sammenlignet med de 69 pasientene som ikke hadde blodpropp.

Derfor undersøkte forskerne utelukkende disse fire markørene hos de 80 pasientene i den andre gruppa, hvor 14 fikk bekreftet blodpropp. Også her var P-selektin-nivåene signifikant høyere i blodproppgruppa enn blant de andre pasientene, mens HGF i motsetning til i gruppe 1 var redusert. For VCAM-1 og MMP-8 var det ikke noen forskjell mellom gruppene. Videre undersøkelser av begge gruppene samlet viste at de pasientene som hadde blodpropp i venene høyt oppe i beina hadde høyere nivåer av P-selektin, MMP-8 og HGF enn de som hadde blodpropp i leggene.

Forskerne delte så pasientene i gruppe 1 inn i clustere («klaser») basert på en biomarkørprofil de fikk ved å inkludere nivåene av de fire aktuelle markørene. Det viste seg at en slik biomarkørprofil ikke var godt nok egnet til å skille pasienter med blodpropp fra pasienter uten blodpropp. Ved å inkludere kun P-selektin og VCAM-1, i tillegg til betennelsesmarkøren C-reaktivt protein og blodproppmarkøren D-dimer fant imidlertid forskerne et cluster av pasienter der sannsynligheten var høy for dyp venetrombose, og et cluster der risikoen var lav. Funnene indikerer ifølge forskerne at betennelsesmarkører bør inkluderes i arbeidet med å lage en mer omfattende risikomarkørprofil som kan forenkle diagnosen av venøs blodpropp.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply