– Fysisk aktivitet kan i stor grad bidra til å forebygge helseskadelig vektøkning blant middelaldrende norske kvinner, konkluderer forskerne. Studien baserer seg informasjon om over 66 000 kvinner, og ble nylig publisert i tidsskriftet Obesity Facts.


Artikkel: Factors Associated with High Weight Gain and Obesity Duration: The Norwegian Women and Cancer (NOWAC) Study
Tidsskrift: Obesity Facts
Publiseringsdato: November 2018
Førsteforfatter: Marisa da Silva, UiT Norges arktiske universitet
Sisteforfatter: Charlotta Rylander, UiT Norges arktiske universitet


Deltakerne

Kvinner fra hele Norge har blitt tilfeldig trukket ut til å delta i Kvinner og kreft-studien som hadde oppstart i 1991. Nesten 89 749 kvinner mellom 34 og 70 år svarte på to spørreskjema med 5–8 års mellomrom, og etter ytterligere 5–8 år svarte 47 526 på de samme spørsmålene for tredje gang.

Kvinnene ble blant annet bedt om å rapportere høyde, vekt, fysisk aktivitetsnivå, røyke- og alkoholvaner, bruk av p-piller, sosiale forhold, svangerskap og fødsler. 66 618 av kvinnene svarte på alle spørsmålene i de to første undersøkelsene, og kunne dermed ble inkludert i den delen av studien som omhandler kortvarig vektendring. Over halvparten av disse svarte også fullstendig på det tredje spørreskjemaet, slik at 34 453 kunne inkluderes i den delen av studien som ser på BMI-status over lengre tid.

Aktivitetsreduksjon = vektøkning på kort sikt

Mellom første og andre spørreskjema oppgav kvinnene en vektøkning på gjennomsnittlig 3,1 kg. Det tilsvarer en halv kilo i året. En drøy fjerdedel oppgav at de holdt stabil vekt mellom undersøkelsene, mens over seks av ti hadde gått opp i vekt. Vektøkningen var størst blant kvinner som var yngre enn 40 år da de svarte på det første spørreskjemaet.

Nesten 10 % av kvinnene rapporterte at de hadde gått opp mer enn 10 kg i løpet av perioden. Denne gruppa var yngre, høyere, oftere barnløse og hadde større sannsynlighet for å være røykere enn resten av deltakerne. De sluttet også oftere å røyke og reduserte i større grad det fysiske aktivitetsnivået sitt mellom de to undersøkelsene. Statistiske beregninger viste at røykestopp var koblet til mer enn firedoblet sannsynlighet for høy vektøkning, mens reduksjon i fysisk aktivitet mer enn doblet sannsynligheten sammenlignet med å ikke endre aktivitetsnivå. Personer som oppgav et høyt fysisk aktivitetsnivå hadde dessuten tre ganger lavere sannsynlighet for stor vektøkning enn de som oppgav et lavt aktivitetsnivå. Også personer som hadde fedme i utgangpunktet hadde mer enn dobbelt så høy sannsynlighet som normalvektige for å gå opp mer enn 10 kg mellom undersøkelsene.

Nesten 10 % av kvinnene rapporterte at de hadde gått ned minst 2 kg i løpet av perioden. Dette var kvinner som oftere enn resten hadde fedme i utgangspunktet, de var også eldre, hadde gjerne flere barn og var mindre fysisk aktive enn de øvrige deltakerne på det første undersøkelsestidspunktet. Kvinnene som gikk ned i vekt mellom undersøkelsene hadde oftere enn resten økt det fysiske aktivitetsnivået sitt fram til neste undersøkelse. Også tidligere røykere som begynte å røyke igjen mellom de to undersøkelsene var overrepresentert i gruppa av kvinnene som gikk ned i vekt.

– Sannsynligheten for å legge på seg kan virke demotiverende for røykere som vurderer å slutte. Det er bekymringsfullt, fordi røyking øker risikoen for hjerte- og karsykdom og kreft. Den raske vektøkningen etter røykeslutt pleier likevel å avta etter en stund, og røykeslutt bør alltid anbefales uavhengig av at sannsynligheten for å gå opp i vekt på kort sikt øker, skriver forskerne.

Å stumpe røyken er bra for helsa selv om det ikke nødvendigvis er bra for vekta på kort sikt.

Lavt aktivitetsnivå = vedvarende fedme

Fra første til siste spørreskjema gikk det i gjennomsnitt 13 år. 3,5 % av kvinnene oppgav fedme gjennom hele perioden, mens 8,7 % oppgav vedvarende overvekt. Fedme tilsvarer minst 30 på BMI-skalaen, mens overvekt innebærer en kroppsmasseindeks på mellom 25 og 30 kg/m2. 41 % av deltakerne gikk fra én BMI-kategori til en annen i løpet av de 13 årene, og et stort flertall av disse økte til en høyere kategori. Nesten halvparten rapporterte at de holdt seg innenfor normalvektområdet av BMI-skalaen på alle tidspunktene.

Det viste seg at de som oppgav fedme på begge tidspunktene hadde lavere utdanning og var mindre fysisk aktive enn resten. De som holdt seg normalvektige var derimot mer fysisk aktive og hadde høyere utdanning enn de øvrige. Et lavt fysisk aktivitetsnivå var den enkeltfaktoren som var sterkest koblet til vedvarende fedme.

NB! Studien baserer seg på selvrapportert informasjon om vekt og vektendringer over tid. Fra befolkningsundersøkelser som måler direkte vet vi at andelen med overvekt og fedme er vesentlig høyere enn det kvinnene i denne undersøkelsen har oppgitt. Det er kjent fra både Kvinner og kreft-studien og andre studier at mange – spesielt overvektige – underrapporterer sin egen vekt.

Et lavt fysisk aktivitetsnivå var den enkeltfaktoren som i størst grad var forbundet med å ha fedme over lang tid. Å redusere aktivitetsnivået var også sterkt koblet til rask vektoppgang.

Her kan du lese noen av de andre studiene Hjertebloggen har skrevet om fedme og helse:

Dobling av fedme i Tromsø på 14 år

Oppdaget fedme hos mange uten høy BMI

Over halvparten av Tromsø-kvinner har magefedme

BMI i ung alder påvirker risiko for hjertesvikt

Hjerterisikoen ved høy BMI kan være undervurdert

De fleste overvektige har ugunstige endringer i hjertet

Økt blodpropprisiko ved fedme og vektøkning

Fedme og dårlig kondis er en dårlig kombinasjon for eldres hjertehelse

 

Leave a reply