– Overflødig fett på magen var vanlig både ved Downs syndrom, Prader-Willis syndrom og William syndrom, og en midjeomkrets tilsvarende magefedme var omtrent dobbelt så vanlig som hos folk flest, forteller forteller førsteforfatter Marianne Nordstrøm om studien, som nylig ble publisert i Journal of Intellectual and Developmental Disability.

Til sammen hadde 49 av de 72 de utviklingshemmede deltakerne i studien magefedme basert på at midjemålet var høyere enn 102 cm for menn og 88 centimeter for kvinner. Forskerne fant flere forskjeller da disse 49 ble sammenlignet med de 23 deltakerne som hadde lavere midjemål.

– Risikoen for både høyt blodtrykk og metabolsk syndrom var langt høyere hos deltakerne med høyt midjemål, sier Nordstrøm. Metabolsk syndrom innebærer at man i tillegg til økt midjeomkrets har minst to andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom i form av høyt blodtrykk, lave nivåer av det gode HDL-kolesterolet og høye nivåer av sukker og fett i blodet.

Mange med høyt blodtrykk og diabetes

Alle de tre utviklingshemmingene skyldes medfødte skader på arveanlegget. Omtrent hvert 700. barn som fødes i Norge har Downs syndrom, mens de to andre utviklingshemmingene bare forekommer hos noen få nyfødte hvert år. De 72 personene som deltok i studien var alle mellom 20 og 43 år og hadde ett av de tre syndromene. Forskerne målte en rekke risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, og sammenlignet disse med gjennomsnittsverdiene hos like gamle deltakere i Den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

Risikoen for høyt blodtrykk var mer enn fire ganger høyere ved Williams syndrom sammenlignet med for folk flest, mens også deltakerne med Prader-Willis syndrom hadde økt risiko. Disse to gruppene hadde også økt forekomst av diabetes. Det var derimot få av deltakerne med Downs syndrom som hadde høyt blodtrykk, og ingen som hadde diabetes.

– Funnene tyder på høy risiko for hjerte- og karsykdom blant personer med Williams syndrom og Prader-Willis syndrom, og at det kan være særlig viktig med tiltak for å redusere magefedme i disse to gruppene, sier Nordstrøm, som jobber som klinisk ernæringsfysiolog ved Frambu senter for sjeldne diagnoser. Personer med Prader-Willis syndrom er i utgangspunktet ekstremt utsatt for fedme, ettersom skadene på arveanlegget gir manglende kontroll i sult- og metthetssenteret i hjernen.

For øvrig var ikke forekomsten av metabolsk syndrom høyere i gruppa av utviklingshemmede enn i befolkningen generelt, og heller ikke de totale kolesterolnivåene var signifikant høyere. Deltakerne med Williams syndrom hadde gunstigere kolesterolprofil enn de to andre gruppene utviklingshemmede. Forskerne understreker at studien er liten og har en del andre begrensninger som gjør det umulig å trekke sikre konklusjoner ut fra resultatene, men funnene fra studien kan uansett danne et hypotesegrunnlag for nye og større undersøkelser senere.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply