fatigue hjerneslag

Både utmattelse, såkalt fatigue, og depresjon er vanlige og belastende følgetilstander etter hjerneslag. Forskning har vist at fatigue og depresjon utvilsomt er forbundet med hverandre, men begge tilstandene kan også forekomme i fravær av den andre. Imidlertid er det per i dag uklart hva forholdet mellom de to følgetilstandene er; blir slagpasienter for eksempel utmattet på grunn av at de er deprimerte, eller har de blitt deprimerte fordi de er utmattet?

I hovedsak har forskningen på disse følgetilstandene enten hatt et biomedisinsk eller et psykososialt perspektiv. Basert på foreliggende forskningslitteratur og egen forskning har forskere ved Høgskolen i Sørøst-Norge (tidligere Høgskolen i Buskerud og Vestfold) nylig publisert en artikkel der de foreslår en biopsykososial modell for fatigue og depresjon etter hjerneslag. En biopsykososial modell gir et tillegg til den mer tradisjonelle lineære biomedisinske modellen, nemlig psykologiske og sosiale variabler som er avgjørende for effektiv diagnose og behandling. Biopsykososiale modeller av ulike sykdommer kan således gi et mer integrert, systemorientert syn på helse og sykdom. Psykososiale variabler tilbyr en mer individualistisk og mindre mekanisk tilnærming til pasientbehandling. De biologiske mekanismene bak helse og sykdom kan være svært like fra et menneske til et annet, mens personlige erfaringer, følelser, intellekt, og tilstedeværelse eller fravær av sosial støtte legger individualitet til hver enkelte pasient.

Den biopsykososiale modellen som presenteres i artikkelen (se figur øverst i saken) indikerer at fra et biologisk perspektiv vil den resulterende immunresponsen etter et hjerneslag, med påfølgende aktivering av et enzymatisk system som kan resultere i forstyrret nevrotansmisjon og økt nevrotoksisk potensial i hjernen, øke risikoen for fatigue, men ikke (direkte) depresjon. Imidlertid kan slagrammede også utvikle (klinisk) depresjon over tid.

Resultater fra kvalitativ forskning tyder på at slagpasienter som er plaget med fatigue ofte opplever mangel på anerkjennelse for sin tilstand. Anerkjennelse fra helsepersonell og familie oppleves av hjerneslagspasienter å være en viktig faktor for bedre mestring av fatiguesymptomene og dermed, etter forskernes tolkninger, en viktig faktor for å kunne redusere vedvarende/forsterket fatigue og risikoen for å utvikle (klinisk) depresjon over tid. Dersom slagrammede med fatigue opplever større grad av anerkjennelse – en nøkkel til mestring –  vil det være lettere for dem å finne den riktige balansen mellom hvile og aktivitet, hvilket anses å være av stor betydning for å unngå, eller i det minste redusere graden av, depresjon.

Forskernes hypotese er altså at risikoen for å utvikle depresjon etter et hjerneslag kan reduseres dersom fatiguesymptomene, som altså antas å være mer direkte biologiske konsekvenser av hjerneslaget, anerkjennes og hensynstas.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply