I studien NOR-SYS har unge slagpasienter mellom 15 og 60 år i Hordaland blitt intervjuet få dager etter et iskemisk hjerneslag. Blant spørsmålene de svarte på var om søsken, foreldre eller besteforeldre hadde hatt hjerte- og karsykdom, og videre hva slags type sykdom det i så fall var snakk om. Tidligere har forskerne publisert en artikkel som indikerer at mange unge slagrammede har begrenset kunnskap om hjerte- og karsykdom i familien, men nå viser en ny studie at det er godt samsvar mellom svarene til de unge og svarene foreldrene deres gir på de samme spørsmålene.

132 av pasientene hadde en eller to foreldre som kunne svare på et tilsendt spørreskjema om sykdomshistorien i familien. Spesielt for hjerneslag og koronar hjertesykdom stemte barnas rapportering i stor grad overens med foreldrenes. Det var svært få tilfeller av falske positive svar, altså der slagpasientene hevdet at slektningene hadde hatt en hjerte- og karsykdom uten at de faktisk hadde hatt det. Underrapportering skjedde omtrent dobbelt så ofte, men også her viste studien stor sammenheng mellom svarene fra pasientene og foreldrene deres. Svarene fra de yngste slagspasientene samsvarte noe bedre med foreldrenes svar enn rapportene fra de eldre slagpasientene.

Forskerne kunne konkludere med at unge som rammes av hjerneslag i stor grad er i stand til å svare riktig på om foreldrene har hatt hjerte- og karsykdom når de blir intervjuet på en standardisert måte av trent helsepersonell. Slik selvrapportert informasjonen kan derfor benyttes som et billig og lett tilgjengelig mål på arveligheten av hjerte- og karsykdom i denne gruppa pasienter.

Les også: Slagrammede har begrenset kunnskap om hjerte- og karsykdom i familien

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply