1. Økt arteriestivhet ved barnediabetes

Stive blodårer øker risikoen for hjerte- og karsykdom, og i denne studien hadde de unge deltakerne med type 1-diabetes stivere blodårer enn jevngamle uten sykdommen. Studien viste videre at deltakere som brukte insulinpumpe da de ble inkludert i studien, hadde lavere blodårestivhet fem år senere enn deltakerne som brukte sprøyter. Høyere nivåer av betennelsesmarkøren CRP fem år før målingene kunne derimot uavhengig av andre faktorer forutsi høyere blodårestivhet fem år senere blant deltakerne med barnediabetes.

Deltakerne i studien var i gjennomsnitt 21 år gamle på oppfølgingstidspunktet, og 47 pasienter med diabetes ble sammenlignet med 33 personer uten diabetes. Forskerne brukte MR av hjertet til å undersøke ungdommene, og fant ingen forskjeller i hjertefunksjonen til barna med diabetes sammenlignet med de friske barna. Studien tyder dermed på at økt blodårestivhet utvikler seg før hjertet svekkes hos pasienter med barnediabetes.

Studie: Heier, M., Stensæth, K. H., Brunborg, C., Seljeflot, I., Margeirsdottir, H. D., Hanssen, K. F., & Dahl-Jørgensen, K. (2017). Increased arterial stiffness in childhood onset diabetes: a cardiovascular magnetic resonance studyEuropean Heart Journal-Cardiovascular Imaging.

2. Kan intensiv blodtrykksbehandling forårsake farlig lavt diastolisk blodtrykk?

Sannsynligvis er det ikke i seg selv farlig med blodtrykksbehandling som senker det diastoliske blodtrykket til under 60 mmHg, ifølge nye analyser fra norske forskere. I den store og omdiskuterte amerikanske SPRINT-studien fikk halvparten av deltakerne intensiv blodtrykkssenkende behandling med mål om å senke det systoliske blodtrykket ned til under 120 mmHg. Analysene viser at denne gruppa var mer enn tre ganger mer utsatt for å få lavt diastolisk blodtrykk enn gruppa som fikk behandling i tråd med dagens retningslinjer om å senke det systoliske trykket under 140 mmHg. Deltakere med lavt diastolisk blodtrykk hadde 90 % høyere risiko for hjerte- og karsykdom i løpet av oppfølgingsperioden enn deltakerne med diastolisk blodtrykk over 60 mmHg, men forskerne gjorde analyser som viste at dette kunne forklares av andre faktorer enn selve blodtrykksbehandlingen.

Med andre ord tyder resultatene på at det ikke er intensiv blodtrykksbehandling som forårsaker økt risiko for hjerte- og karsykdom hos personer med diastolisk hypotensjon. Deltakerne som ble inkludert i analysene hadde målt et diastolisk blodtrykk under 60 mmHg ett år etter at de ble med i SPRINT-studien. Den spesielle målemetoden som ble benyttet i SPRINT innebærer at dette muligens tilsvarer verdier på rundt 72 mmHg ved vanlige rutinemålinger hos legen. 349 av de 8301 deltakerne døde av hjerte- og karsykdom eller fikk hjerteinfarkt, annen akutt koronarsykdom, hjerneslag eller akutt hjertesvikt i løpet av den videre oppfølgingsperioden.

Studie: Stensrud, M. J., & Strohmaier, S. (2017). Diastolic hypotension due to intensive blood pressure therapy: Is it harmful?Atherosclerosis.

Øvrige studier:

3. Utelukket trombolytisk behandling med CT i ambulansen

Etter bare 10 minutter i ambulansen og 39 minutter før en slagpasient kom til sykehuset, kunne legene i den såkalte Slagambulansen avgjøre om pasienten ikke burde behandles med blodproppoppløsende trombolyse. Rask trombolyse kan være helt avgjørende ved et hjerneinfarkt, mens denne behandlingen derimot er svært farlig ved hjerneblødning. Slagambulanse til Stiftelsen Norsk Luftambulanse har en CT-scanner, og anestesilegene i ambulansen har fått opplæring i å tolke CT-bilder. I denne studien har 13 leger tolket bilder fra 51 pasienter, og tolkningene samsvarer helt utmerket med tolkningene fra erfarne radiologer ved sykehuset.

Studie: Hov, M. R., Zakariassen, E., Lindner, T., Nome, T., Bache, K. G., Røislien, J., Gleditsch, J., Solyga, V., Russell, D.,  & Lund, C. G. (2017). Interpretation of Brain CT Scans in the Field by Critical Care Physicians in a Mobile Stroke UnitJournal of Neuroimaging.

4. Ikke økt hjerte- og kardød på lang sikt for talkum-arbeidere

Opptil 60 år etter at de jobbet med talkum, har de 390 arbeiderne i denne studien verken lavere eller høyere dødelighet av hjerte- og karsykdom enn det som er forventet i befolkningen. Forskerne kan likevel ikke utelukke at arbeid med talkum i seg selv påvirker risikoen negativt, ettersom arbeiderne i utgangspunktet er sprekere enn gjennomsnittet og dermed burde ha lavere sykdomsrisiko. I tråd med en slik «healthy worker»-effekt fant nemlig forskerne at arbeiderne hadde lavere dødelighet av lungesykdommer som ikke var kreft enn det som er forventet. Arbeid med talkum som inneholder asbest, kvarts eller radon kan potensielt øke kreftfaren, men i denne studien var ikke forekomsten av kreft vesentlig høyere enn det man kan forvente i befolkningen. Mennene i studien hadde jobbet med talkum i gjennomsnittlig 15 år.

Studie: Wergeland, E., Gjertsen, F., Vos, L., & Grimsrud, T. K. Cause‐specific mortality and cancer morbidity in 390 male workers exposed to high purity talc, a six‐decade follow‐upAmerican Journal of Industrial Medicine.

5. Økt oksidativt stress ved diabetisk kardiomyopati

Enzymene NADHP-oksidaser (NOX) kan være et medisinsk angrepspunkt for pasienter med diabetes som har skader på hjertet, ifølge denne nye  oppsummeringsartikkelen fra UiT Norges arktiske universitet. Diabetisk kardiomyopati oppstår som følge av at høyt blodsukker, ugunstig kolesterolprofil, betennelse og hormonelle endringer endrer strukturen og funksjonen til hjertet, og disse pasientene har høyt oksidativt stress karakterisert av høye nivåer av såkalte reaktive oksidative forbindelser. Nivåene av NOX2 og NOX4 i hjertet synker når blodsukkeret og kolesterolet senkes, noe som tyder på at diabetes kan øke NOX-aktiviteten. Økt NOX-aktivitet gir økt produksjon av reaktive oksidative forbindelser i hjertemuskelceller, og i dyrestudier av diabetes har man motvirket de skadelige effektene på hjertet ved å hemme aktiviteten til NOX2 med medikamenter. Også NOX4 kan være et aktuelt angrepspunkt for behandling, men forskerne oppfordrer til videre forskning på hvordan NOX påvirker utviklingen av diabetisk kardiomyopati.

Studie: Hansen, S. S., Aasum, E., & Hafstad, A. D. (2017). The role of NADPH oxidases in diabetic cardiomyopathyBiochimica et Biophysica Acta (BBA)-Molecular Basis of Disease.

6. Inflammasjonsmarkører kan forutsi komplikasjoner ved karkirurgi

Deltakere som fikk reparert en utposning på hovedpulsåren kirurgisk, hadde høyere risiko for komplikasjoner dersom de hadde høye nivåer av betennelsesmarkører i luftveiene under inngrepet. Forskerne målte nivåene av 18 cytokiner i væske som ble hentet ut fra slimhinnen i luftveiene, og 17 av markørene var høyere hos pasientene som fikk komplikasjoner. Forskerne konkluderer med at økt betennelsesrespons kan forutsi økt risiko for organsvikt og andre umiddelbare komplikasjoner i forbindelse med operasjon for aortaaneurisme.

Studie: Tyvold, S. S., Dahl, T., Dragsund, S., Gunnes, S., Lyng, O., Damås, J. K., Aadahl, P., & Solligård, E. (2017). Bronchial microdialysis monitoring of inflammatory response in open abdominal aortic aneurysm repair; an observational studyPhysiological Reports5(14), e13348.

7. Trenger man kalsineurinhemmere etter hjertetransplantasjon?

Immundempende legemidler er avgjørende for at en hjertetransplantert pasient ikke skal frastøte seg det nye hjertet. I dag benyttes først og fremst kalsineurinhemmere, men disse hindrer ikke at det utvikler seg ny sykdom i hjertets blodårer, og kan samtidig øke risikoen for nyreproblemer og kreft. I dette nye reviewet fra Oslo universitetssykehus gir forskerne innblikk i alternative immundempende strategier etter en hjertetransplantasjon. Hjertebloggen har tidligere omtalt en rekke lovende resultater fra SCHEDULE-studien, hvor kalsineurinhemmere ble fjernet helt fra behandlingen til fordel for mTOR-hemmeren everolimus sju uker etter transplantasjonen. Denne og andre lignende studier omtales også i reviewet. Et annet alternativ kan være behandling med det syntetiske proteinet betacept, men slik behandling er inntil videre kun undersøkt ved transplantasjon av andre organer enn hjertet. I reviewet diskuterer også forskerne den svært moderne behandlingsmetoden celleterapi, som potensielt kan bli et godt alternativ for hjertetransplanterte en gang i framtida.

Studie: Broch, K., Gude, E., Andreassen, A. K., & Gullestad, L. (2017). Newer Immunosuppression and Strategies on the Horizon in Heart TransplantationCurrent Transplantation Reports, 1-12.

8. Fant nye proteiner som påvirker natrium-kalsium-utveksleren

Natrium-kalsium-utveksleren (NCX1) er dysregulert ved hjertesvikt, og styrer transporten av kalsium inn og ut av hjertemuskelceller. I denne studien identifiserte forskerne først 29 proteiner som potensielt interagerer med NCX1 ved hjelp av blant annet analyseteknikken massespektronomi. De avdekket ti tidligere ukjente proteiner som dannet bindinger med NCX1, og to som førte til økt NCX1-aktivitet. Forskerne kartla også hvordan grupper av proteiner i samspill interagerte med NCX1, og studien kan danne et godt utgangspunkt for å teste ut nye medisinske angrepspunkter ved hjertesvikt.

Les mer om resultatene fra doktorgraden til førsteforfatter Tandekile Lubelwana Hafver i denne saken:

Kan ha utviklet peptid med effekt på diastolisk hjertesvikt

Studie: Lubelwana Hafver, T., Wanichawan, P., Manfra, O., Souza, G. A., Lunde, M., Martinsen, M., Louch, W. E., Sejersted, O. M., & Carlson, C. R. Mapping the in vitro interactome of cardiac sodium (Na+)‐calcium (Ca2+) exchanger 1 (NCX1)PROTEOMICS.

9. Simulerer hjertets aktivering med avanserte datamodeller

Ved Simula Research Laboratory i Oslo utvikler forskerne stadig mer presise metoder for å simulere aktiviteten i hjertene til pasienter med ulike sykdommer. Ved hjerterytmeforstyrrelser er mekanismene som aktiverer hjertet forstyrret, og i denne nye studien beskriver forskerne en ny tilnærming som kan bedre forståelsen av denne aktiveringen hos hver enkelt pasient. Forskerne mener den nye metoden potensielt kan bli et verdifullt tilleggsverktøy til dagens bildediagnostiske metoden.

Studie: Kallhovd, S., Maleckar, M. M., & Rognes, M. E. Inverse estimation of cardiac activation times via gradient‐based optimisationInternational Journal for Numerical Methods in Biomedical Engineering.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply