Både den fysiske arbeidskapasiteten og pumpefunksjonen til venstre hjertekammer (den systoliske funksjonen) er avgjørende for prognosen til pasienter med hjertesvikt. Tidligere studier har likevel ikke kunnet påvise noen sammenheng mellom hjertets pumpefunksjon og fysisk arbeidskapasitet i denne pasientgruppa. Ved bruk av nye ultralydmetoder har nå forskere ved Oslo universitetssykehus vist at det eksisterer en slik sammenheng, noe som kan ha betydning for tidlig identifisering av hjertesviktpasienter med høy risiko.

I tidligere studier har man benyttet ejeksjonsfraksjon som mål på den systoliske funksjonen til venstre ventrikkel. Ejeksjonsfraksjonen forteller hvor stor andel av det blodet som fyller hjertekammeret i hvilefasen som pumpes ut igjen i det påfølgende hjerteslaget, og mer enn halvparten av pasienter med hjertesvikt har redusert ejeksjonsfraksjon. Ultralydmålinger av sammentrekningene (strain) av hjertemuskelveggen kan imidlertid være mer sensitive og et bedre mål på tidlig reduksjon av den systoliske hjertefunksjonen ved hjertesvikt. Det var slike målinger av såkalt global longitudinell strain (GLS) Oslo-forskerne benyttet i studien sin.

100 pasienter med hjertesvikt deltok i studien. 37 av pasientene hadde bevart ejeksjonsfraksjon på over 50 % og hjertesvikt som følge av redusert fylling av hjertet («diastolisk hjertesvikt»). Hele gruppen pasienter hadde redusert GLS i venstre hjertekammer i forhold til referanseverdiene, og dette gjaldt også for de 37 pasientene med bevart ejeksjonsfraksjon. Dette viser at hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon ikke er ensbetydende med at hjertets systoliske funksjon er inntakt.

Videre så forskerne at GLS-målingene hang signifikant sammen med redusert fysisk arbeidskapasitet, målt ved oksygenopptak ved en sykkeltest til utmattelse. Sammenhengen ble vist både i pasientgruppa totalt sett, og for første gang også i separate analyser av pasienter med bevart ejeksjonsfraksjon, også etter at analysene ble justert for andre variabler.

I denne studien var det gjennomsnittlige oksygenopptaket kun 15,4 ml/kg/min. Et oksygenopptak på 20 ml/kg/min eller høyere regnes som normalt for pasienter med hjertesvikt, mens det er kjent at en lavere fysisk arbeidskapasitet har negativ innvirkning på prognosen til pasientene. GLS var det beste målet for å identifisere pasienter med lavere arbeidskapasitet enn normalen. Forskerne konkluderer med at strain-analyser fra hjerteultralyd kan være betydningsfullt med tanke på å oppdage pasienter med dårlig prognose i en tidlig fase av hjertesvikt.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply