Er ulempene etter fedmekirurgi større enn fordelene?

– Fedmeoperasjoner er ikke det glansbildet i hvert fall private klinikker averterer med, fortalte Solveig Mathiassen Knight på NRK Nyhetsmorgen 17. januar. Hun raste selv ned i vekt etter fedmeoperasjon, men fikk sterke magesmerter og ble arbeidsufør. Saken, som også ble publisert på nettsidene til NRK, fokuserte i stor grad på at fedmekirurgi kan gi mange komplikasjoner. Også Aftenposten hadde et stort oppslag om studien samme dag, med tittel «Slankeopererte opplever mer angst og depresjon.»

Bakgrunnen for medieoppmerksomheten er en stor norsk studie som ble publisert i det svært velrenommerte tidsskriftet JAMA. Uka etter fulgte også NRK opp med å fortelle om overvektige som ikke tør å fortelle om depresjon av frykt for å bli nektet slankeoperasjon, mens psykiatrisk sykepleier Torunn Marie Moholdt nylig skrev en kronikk i Tønsberg Blad hvor hun beskriver fedmeoperasjoner som et eksempel på at staten bruker penger på å skape uhelse. Moholdt er for øvrig sekretær i Kostreform, som motsetter seg mange av myndighetenes forskningsbaserte kostholdsråd, og i kronikken argumenterer hun for at pasienter med sykelig overvekt bør få informasjon om en lavkarbodiett med høy andel fett istedenfor å bli operert.

Fordeler vs. ulemper

Samtidig kommer det fram av sakene til både NRK og Aftenposten at en fedmeoperasjon ser ut til å være svært gunstig for hjertehelsa.

– Diabeteseffekten er nok den største, men effekten på blodtrykket er nesten like god, sier professor og overlege ved Sykehuset i Vestfold, Jøran Hjelmesæth.

På hjemmesidene til Sykehuset i Vestfold, som står bak studien, er de oppløftende resultatene trukket fram i langt større grad enn i nyhetspressen. Her påpeker Hjelmesæth at den nye kunnskapen om ulemper også kan gjøre pasientene i stand til å ta mer informerte valg om hvorvidt de ønsker operasjon eller ikke. Også LHL og Aleris, som begge tilbyr fedmeoperasjoner, fokuserer på at studien viser at fedmekirurgi er en mer effektiv behandling for sykelig overvekt enn kostholds- og treningsråd.

La oss se nærmere på hva den ferske studien egentlig forteller oss:

Deltakerne

Totalt ble data om 1888 pasienter inkludert i studien. To tredjedeler var kvinner. Gjennomsnittsalderen til deltakerne var 43,5 år, og gjennomsnittlig BMI var på 44. Alle hadde alvorlig fedme, og fikk behandling ved Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold mellom 2005 og 2010. Alvorlig fedme innebærer BMI på minst 40, eller på minst 35 dersom man har en eller flere tilleggssykdommer knyttet til fedmen.

Ganske nøyaktig halvparten av pasientene valgte i samarbeid med legene fedmeoperasjon som behandlingsmetode, mens de resterende valgte livsstilsbehandling. De to gruppene var like på mange områder, for eksempel var andelen som brukte medisiner mot høyt blodtrykk (48 %), diabetes (26 %), høyt kolesterol (21 %), depresjon (21 %), angst (26 %) og søvnproblemer like høy. Det var derimot en noe høyere andel som brukte smertestillende i gruppa som skulle få fedmekirurgi (36 % vs. 28 %), og deltakerne i denne gruppa var dessuten både yngre (41 vs. 46 år) og noe tyngre (BMI på 45 vs BMI på 43) enn deltakerne som skulle få livsstilsbehandling. Slike forskjeller er en ulempe når man skal sammenligne resultatet av ulike behandlingsmetoder, men forskerne har justert for alders- og BMI-forskjellene i analysene sine.

Endring i medikamentbruk

Forskerne fulgte opp pasientene fram til utgangen av 2015, altså mellom fem og ti år og i gjennomsnitt 6,5 år. De brukte informasjon fra reseptregisteret til å finne ut hvilke legemidler pasientene benyttet seg av før og i årene etter fedmebehandlingen. Det viste seg at all medisinbruk knyttet til risiko for hjerte- og karsykdom hadde blitt redusert mer etter kirurgi enn etter livsstilsbehandling. For medisiner mot depresjon, angst og søvnproblemer, og smertestillende var bildet noe annerledes.

Blodtrykk

Sannsynligheten for å ha sluttet med blodtrykksmedisiner var mer enn dobbelt så høy etter fedmekirurgi som etter livsstilsbehandling for fedme. Risikoen for å ha begynt på slike medisiner var dessuten bare halvparten så stor etter kirurgi. Nesten én av tre pasienter som hadde høyt blodtrykk før operasjonen fikk normalisert det i løpet av oppfølgingsperioden, og bare 3,5 % begynte på medisiner. I livsstilsgruppa var det 12 % som fikk redusert høyt blodtrykk nok til å slutte på medisiner, mens en like høy andel begynte på blodtrykksmedisiner.

Diabetes

Over halvparten av deltakerne som hadde diabetes i operasjonsgruppa sluttet med diabetesmedisiner i løpet av oppfølgingsperioden. I livsstilsgruppa var andelen på 15 %. Dermed var det fire ganger mer sannsynlig å slutte med blodsukkersenkende medikamenter dersom man var fedmeoperert. Samtidig var det nesten ingen av de opererte pasientene som utviklet diabetes i årene etterpå, sammenlignet med 7,5 % i den gruppa som fikk livssstilsbehandling.

Kolesterol

43 % av de opererte pasientene med høyt kolesterol sluttet på kolesterolsenkende i løpet av oppfølgingsperioden, og nesten ingen begynte slik medisink behandling. I livsstilsgruppa normaliserte kolesterolet seg hos 13 % av de som brukte medisiner før behandlingen, mens 6 % av de med normale nivåer fikk høyt kolesterol i løpet av perioden. Sannsynligheten var med andre ord vesentlig høyere for å slutte og også vesentlig lavere for å begynne med kolesterolsenkende behandling etter fedmekirurgi enn etter livsstilsbehandling.

Depresjon

Når det gjelder bruk av legemidler mot depresjon var ikke forskjellen mellom gruppene spesielt stor. En drøy fjerdedel av pasientene med depresjon i begge gruppene sluttet å bruke medikamenter i løpet av oppfølgingsperioden. Samtidig var det en del pasienter som begynte på slike medisiner, henholdsvis 9 % av deltakerne i operasjonsgruppa og 6,5 % av deltakerne i livsstilsgruppa. Denne forskjellen gjorde at det på oppfølgingstidspunktet var en statistisk signifikant forskjell mellom gruppene i medisinbruk for depresjon. Den totale andelen pasienter med depresjon var omtrent den samme før og lang tid etter behandlingen.

Angst og søvnproblemer

Rundt en fjerdedel av pasientene sluttet på medikamenter mot angst og søvnproblemer, og det var ingen forskjell mellom de to gruppene. Ettersom 12 % i operasjonsgruppa og 9 % i livsstilsgruppa begynte på denne typen medisiner, holdt andelen med angst og søvnproblemer seg totalt sett mer eller mindre konstant gjennom perioden. Også her var det tendenser til høyere utvikling av slike problemer blant de fedmeopererte, men forskjellen i risiko var ikke spesielt stor.

Smerte

Bruken av smertestillende medikamenter var som nevnt høy allerede før kirurgisk behandling mot fedme. Mer enn en tredjedel av de som brukte smertestillende før operasjonen sluttet i løpet av oppfølgingsperioden. Samtidig var det så mange som 19 % av de som ikke brukte smertestillende før behandlingen som begynte på slike medisiner i løpet av oppfølgingsperioden. I livsstilsgruppa var det en enda høyere andel (41 %) som avsluttet bruken i årene etter behandlingen, mens 16 % begynte på smertestillende i løpet av oppfølgingsperioden.

I forskningsartikkelen understreker forskerne at bruken av smertestillende totalt sett ikke økte blant de som gjennomgikk fedmekirurgi. De skriver også at den høye andelen som bruker medisiner mot smerte blant deltakerne som ikke ble operert, tyder på at fedme i seg selv kan være en risikofaktor for å måtte bruke smertestillende medikamenter.

Nye operasjoner

Risikoen for nye inngrep i magen eller tarmsystemet var derimot en del høyere etter fedmekirurgi. En tredjedel av pasientene gjennomgikk minst ett slikt inngrep i etterkant av fedmeoperasjonen, og spesielt operasjoner for tarmslyng (9 %), galleproblemer (8 %) og magesmerter (5 %) var vesentlig mer utbredt enn etter livsstilsbehandling. Samtidig var også det også såpass mange som 16 % av deltakerne i livsstilsgruppa som senere gjennomgikk mage- eller tarmoperasjoner, noe som ifølge forskerne tyder på at fedme i seg selv er forbundet med sykdommer og symptomer i mage- og tarmkanalen.

Andre komplikasjoner

Forskerne hadde også blodprøveresultater fra en del av deltakerne. Disse viste at andelen pasienter med blodmangel eller lave nivåer av kalium og protein i blodet økte etter behandlingen, men det var ingen forskjell ut fra om man hadde gjennomgått kirurgi eller livsstilsbehandling. Det var derimot dobbelt så høy risiko for jernmangel blant de opererte, hvor en fjerdedel av pasientene hadde for lave jernnivåer på oppfølgingstidspunktet. Færre enn 2 % i begge gruppene opplevde vitamin- og mineralmangler for øvrig, for lavt blodsukker eller kvalme og oppkast.