Ukas forskningshøydepunkter: 7.–13. august

Hjerte- og karrisiko, oppvekstforhold og dødfødsler

Bare litt av risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom i voksen alder kan forklares av familierelaterte faktorer fra barndommen, slik som foreldrenes sosioøkonomiske situasjon, foreldrenes praksis og nabolaget man vokser opp i. En ny studie fra forskere ved Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet viser nemlig at risikofaktorer man kan gjøre noe med som voksen, for eksempel blodtrykk, røyking, BMI og nivåene av fettstoffer i blodet, har langt større betydning. I studien, som er publisert i det allment tilgjengelige internett-tidsskriftet Open Heart, har forskerne benyttet informasjon om 271 643 nordmenn fra en lang rekke befolkningsundersøkelser som ble gjennomført mellom 1974 og 2003. Alle deltakerne i utvalget hadde ett eller flere søsken som også hadde deltatt i undersøkelsene. Tidligere har samme forskergruppe vist at familierelaterte faktorer fra tidlig i livet heller ikke forklarer mye av forskjellen i hjerte- og kardødelighet mellom folk med lav og høy utdanning, og de nye resultatene støtter dermed konklusjonen deres: Å redusere livsstilsrelaterte risikofaktorer for hjerte- og karsykdom i voksen alder er trolig det viktigste tiltaket for å redusere faren for tidlig død av hjerte- og karsykdom.

Kvinner med hjerneslag i familien har trolig økt risiko for å føde et dødt barn, og sammenhengen er spesielt sterk blant normalvektige kvinner. Også kvinner med fedme før svangerskapet har økt risiko for dødfødsel, og den nye studien fra Folkehelseinstituttet viser også en ikke-signifikant trend til det samme blant kvinnene med høyest diastolisk blodtrykk. Samtidig kobler studien regelmessig lett fysisk aktivitet det siste året før svangerskapet til redusert risiko for å føde et dødt barn, mens mer enn tre timer i uka med hard trening kobles til økt risiko. Studien inkluderer totalt 17 320 fødsler, inkludert 54 dødfødsler. Andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, slik som kolesterolprofil og hjerteinfarkt i nær familie i ung alder, var derimot ikke forbundet med økt risiko.

Biomarkører og ultralyd som prognostisk verktøy

I en kommentarartikkel til en ny svensk studie publisert i det verdensledende hjertetidsskriftet JACC, diskuterer professor Torbjørn Omland bruken av en ny modell for å vurdere risikoen for kliniske hendelser og hjerte- og karrelatert død hos pasienter med stabil koronarsykdom. ABC-CHD-modellen baserer seg på biomarkørene NT-proBNP og troponin T og fem andre variabler, og Omland foreslår at den lovende metoden testes ut i randomiserte, kliniske studier. Samtidig ønsker han også at det utvikles modeller som baserer seg på flere biomarkører, ettersom slike modeller antageligvis vil kunne gi enda bedre prognostisk informasjon enn ABC-CHD-modellen.

Lave verdier av ultralydmålet transaortic flow rate er forbundet med omtrent dobbelt så høy risiko for både total og hjerte- og karrelatert død hos pasienter med aortastenose, ifølge en studie fra Bergen. Kronisk blokkering i den store venen som frakter blodet tilbake til hjertet fra underkroppen – vena cava inferior-obstruksjon – kan behandles trygt og effektivt med utblokking og stenting, ifølge en ny studie fra Oslo universitetssykehus. Og en annen studie fra samme sykehus viser at man kan redusere dannelsen av små gassbobler som kan fraktes med blodet til hjernen og gi kognitive svekkelser, dersom man skyller gjennom kretsen med karbondioksid like før en pasient kobles til hjerte- og lungemaskin i forbindelse med en koronar bypass-operasjon.