Kreft og psykoser
Nivåene av en rekke markører for skader på hjertet økte i blodet til brystkreftpasienter etter cellegiftbehandling. Større endringer i markørene var hjerteskade var imidlertid ikke koblet til større svekkelse av hjertefunksjonen til kvinnene, ifølge studien fra Akershus universitetssykehus. Betablokkeren metoprolol motvirket økningen i hjerteskademarkørene, mens blodtrykksmedisinen candesartan ikke hadde noen slik effekt. Tidligere har samme forskergruppe vist at candesartan hindrer svekkelser i hjertet etter cellegiftbehandling ved brystkreft.
Samtidig viser en registerstudie at personer som bruker den blodfortynnende medisinen warfarin (Marevan) sjeldnere får kreft. Analysene inkluderer mer enn 1,2 millioner nordmenn født mellom 1924 og 1954. Ei drøy uke etter at studien ble publisert disputerte førsteforfatter Gry Sandvik Haaland ved Universitetet i Bergen, og også de øvrige studiene i doktorgraden hennes tyder på at den 50 år gamle medisinen warfarin kan hindre utvikling av kreft. Warfarin er tradisjonelt brukt for å hindre blodpropp, men har de seneste årene blitt mer og mer erstattet av nyere blodfortynnende medikamenter. En annen studie fra samme universitet indikerer at psykotiske pasienter som øker nivåene av det gode HDL-kolesterolet i løpet av ett års medisinsk behandling opplever færre negative symptomer på den psykiske lidelsen. Det er kjent fra tidligere at antipsykotika kan påvirke kolesterolnivåene i blodet.
Høyt blodtrykk hos yngre
Professor og overlege Sverre Erik Kjeldsen har skrevet en viktig artikkel i Pharmacological Research om sammenhengen mellom høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom. Hovedpoenget er at hjerte- og karsykdom er så sterkt knyttet til alder at yngre menn og spesielt kvinner med høyt blodtrykk ikke vil bli vurdert som høyrisikopasienter med dagens risikomodeller.
Kjeldsen tar derfor til orde for aldersjusterte modeller som gjør at man kan sammenligne hjerte- og karrisikoen med andre på samme alder. Mellom en tredjedel og halvparten av den voksne befolkningen i de fleste europeiske land har høyt blodtrykk, som er blant de aller største risikofaktorene for omtrent alle ulike former for hjerte- og karsykdom.
Tinningbein og ultralyd
Egenskaper ved tinningbeinet kan potensielt hindre at kontrastforsterket sonotrombolyse fungerer som behandling ved akutt hjerneslag. Den store NOR-SASS-studien viste nylig at kontrastforsterket sonotrombolyse med ultralyd og mikrobobler ikke var mer effektivt enn tradisjonell trombolyse. Nå har forskerne vist at rundt 20 % av pasientene som fikk ultralydbehandlingen hadde spesielle egenskaper ved tinningbeinet, for eksempel i form av økt tykkelse og tetthet, og at disse hadde mer alvorlig slag 24 timer etter innleggelse enn pasientene med mer normale tinningbein.
Det kan være nyttig å analysere hjerterytmen under gjenopplivning i etterkant av hjertestansen, blant annet for å kunne forstå hvordan pasienter responderer på behandling. Dataforskere i Stavanger har utviklet et nytt semi-automatisk system som analyserer rytmen gjennom hele hjerte- og lungeredningsseasen nokså godt.
Leave a reply