Barn med høyt kolesterol når ikke behandlingsmålet

Bare litt over halvparten av de norske barna med bekreftet familiær hyperkolesterolemi i en ny studie brukte kolesterolsenkende medisiner. 302 barn under 18 år som ble fulgt opp ved Lipidklinikken ved Oslo universitetssykehus var med i studien. Under halvparten hadde nådd behandlingsmålet for LDL-kolesterol ved den siste oppfølgingsundersøkelsen, og blant de som ikke brukte kolesterolmedisiner hadde bare 22 % anbefalte verdier. For å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom senere i livet anbefales barn helt ned i 8–10-årsalderen å bruke kolesterolsenkende medisiner dersom de har arvelig høyt kolesterol, men gjennomsnittlig startalder for de som brukte medisiner var 12,5 år i denne studien.

Noen blir født med kun ett funksjonelt hjertekammer, og for disse er Fontan sirkulasjon et behandlingsalternativ hvor det hjertekammeret som er godt utviklet pumper blod til kroppen, mens blodet fra kroppen renner utenom hjertet til lungene. Nå viser en ny studie norske forskere har gjennomført i samarbeid med Stanford University at rundt 15 % av ungdommer og voksne med Fontan sirkulasjon hadde lite synkron sammentrekning av hjertekammeret, der den ene hjerteveggen trekker seg sammen langt tidligere enn den motsatte veggen. Disse hadde signifikant dårligere hjertefunksjon og lengre QRS-bredde på EKG enn de øvrige pasientene. Dette kan være en pasientgruppe som responderer godt på såkalt kardial resynkroniseringsterapi, hvor en pacemaker implanteres for å gjøre sammentrekningene mer synkrone.

Kosttilskudd kan hindre fibrose i hjertet

Innvandrere fra Sør-Asia har særlig økt risiko for hjerte- og karsykdom, og en ny studie tyder på at det delvis kan forklares av at de oftere har diabetes og dårligere kolesterolprofil enn europeere. Asiatene hadde imidlertid også lavere blodtrykk, og det var en lavere andel røykereStudien inkluderer to befolkningsgrupper – 16 600 fra Norge og 129 449 personer fra New Zealand – og forskerne har altså sammenlignet deltakere med europeisk bakgrunn med deltakere med sørasiatisk bakgrunn. Justert for alle tradisjonelle risikofaktorer var fortsatt risikoen for hjerte- og karsykdom mellom 40 og 75 % høyere blant sørasiatene.

Tilskudd med selen og koenzym Q10 kan hindre at hjertet blir stivt. Eldre som fikk slikt tilskudd hadde lavere nivåer av markører for fibrose i hjertet enn deltakere som ikke fikk tilskudd. Det kan være en del av forklaringen på hvorfor en tidligere studie viste bedre hjertefunksjon og lavere hjerte- og kardødelighet blant deltakerne som fikk selen og Q10-tilskudd. Nærmere 500 eldre fra både Sverige og Norge deltok i den randomiserte, placebokontrollerte studien, og den nye subanalysen inkluderer rundt halvparten av dem.

Blodoverføring og dødelighet etter hjertekirurgi

Transfusjon med røde blodceller under koronar-bypass ser ikke ut til å påvirke prognosen til pasientene. Forskerne ved St. Olavs hospital sammenlignet flere tusen pasienter som hadde fått blodoverføring i forbindelse med operasjonen med pasienter som ikke hadde fått det i perioden mellom 2000 og 2014. I løpet av opptil 15 års oppfølging var risikoen for å dø omtrent dobbelt så høy for pasientene som fikk transfusjon av røde blodceller, men etter justering for faktorer knyttet til operasjonen og komplikasjoner etter den var det ikke lenger noen signifikant forskjell mellom gruppene.

Ved å tilføre hydroxyetylstivelse kan man hindre væskeopphopning og sørge for at hjertefunksjonen opprettholdes bedre umiddelbart under en hjerteoperasjon. Samtidig var det utelukkende pasienter i gruppa som fikk tilført denne løsningen i en ny studie som fikk akutt nyreskade etter operasjonen. Dermed er det tvilsomt at hydroxyetylstivelse bør anbefales i forbindelse med hjertekirurgi.

Når man har satt inn en ny hjerteklaff må man sørge for at luft som kommer inn i hjertet under operasjonen fjernes. I et brev til redaktøren av The Annals of Thoracic Surgery beskriver overlege Sven M. Almdahl ved Universitetssykehuset Nord-Norge den metoden han anser som mest effektiv. Brevet har han skrevet som respons på en annen metode, beskrevet i en tidligere utgave av tidsskriftet.

PET/CT og griseeksperimenter

En PET/CT-undersøkelse er blant de mest avanserte bildediagnostiske undersøkelsene som finnes, og innebærer at man sprøyter inn det radioaktive sporstoffet 18F-FDG i kroppen til pasientene. Ustabile plakk i halskar øker risikoen for iskemisk hjerneslag, og forskere ved Oslo universitetssykehus har tidligere vist at PET/CT kan identifisere pasienter med slike ustabile plakk. I en ny studie viser de nå at opptaket av 18F-FDG reflekterer betennelsesstatusen i store plakk i halspulsåren, og at det ikke ser ut til å spille så stor rolle hvilken metode man bruker for å måle opptaket av 18F-FDG.1

Studier med griser som får bedøvelse brukes i flere typer hjerte- og karforskning. En ny studie på friske griser gjennomført ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet tyder på intravenøs anestesi med dexmedetomidin gir større smertelindring enn fentanyl når det gis i kombinasjon med propofol og ketamin. Begge bedøvelsesmetodene gir stor kardiovaskulær stabilitet.

Leave a reply