Lancet x 2

Det er ikke hver uke norske forskere bidrar med to artikler i The Lancet-tidsskrifter, men den første uka i august gjorde de nettopp det. De viktige resultatene kan få betydning for behandlingen av pasienter med hjerneslag og diabetes over hele verden.

Trombolyse med tenecteplase er like trygt, men ikke mer effektivt ved akutt hjerneslag enn trombolyse med alteplase, ifølge den store norske multisenterstudien NOR-TEST. Resultatene er nå publisert i The Lancet Neurology, verdens mest innflytelsesrike tidsskrift innen hjerneslag og andre sykdommer i hjernen.

1100 pasienter innlagt med akutt hjerneslag ved 13 slagenheter i Norge ble inkludert i studien og tilfeldig trukket til å få ett av de to blodproppoppløsende legemidlene. Nærmere to tredjedeler av pasientene hadde utmerket nevrologisk funksjonsevne etter tre måneder, og andelen var like høy i begge de to gruppene. 5 % av pasientene i begge gruppene døde i løpet av denne perioden, og det var også en like høy andel i hver gruppe som opplevde alvorlige kliniske hendelser. Forskerne hadde på forhånd en hypotese om at det nyere medikamentet tenecteplase skulle være bedre for pasientene enn alteplase.

Resultatene fra studien ble presentert for første gang på ESO-kongressen i Praha i vår, hvor førsteforfatter Nicola Logallo også ble intervjuet av presidenten i ESO (Den europeiske hjerneslagorganisasjonen):

For pasienter med diabetes type 2 indikerer en stor nordisk observasjonsanalyse at SGLT2-hemmere er bedre enn andre blodsukkerregulerende legemidler med tanke på å unngå hjerte- og karsykdom og tidlig død. To studier fra CVD-REAL Nordic-prosjektet ble publisert 3. august, i de svært høyt rangerte tidsskriftene The Lancet Diabetes & Endocrinology og Diabetes, Obesity and Metabolism. Den første viser nesten halvert risiko for å dø av hjerte- og karsykdom i løpet av det første knappe året etter at man starter blodsukkersenkende behandling med SGLT2-hemmere, sammenlignet med andre legemidler. Risikoen for å rammes av hjerteinfarkt eller hjerneslag var også signifikant redusert, mens det var 30 % færre pasienter som ble lagt inn på sykehus med hjertesvikt i SGLT2-gruppa. Et stort flertall av pasientene som fikk SGLT2-hemmere ble behandlet med dapagliflozin, og den andre artikkelen som nå er publisert fra CVD-REAL Nordic sammenligner dette medikamentet med DPP-4-hemmere, som utgjør en annen gruppe blodsukkersenkende medikamenter. Dapagliflozin var forbundet med mer en halvert risiko for å dø i løpet av oppfølgingstida, og også risikoen for hjertesvikt og for dødelig eller ikke-dødelig hjerteinfarkt eller hjerneslag var markant lavere.

I begge artiklene fra CVD-REAL Nordic benytter forskerne en metode der hver pasient på SGLT2-hemmere matches med tre sammenlignbare pasienter på andre medikamenter. Slik har de sørget for at de to gruppene pasienter som sammenlignes blir så like som mulig. I studien som så på SGLT2-hemmere generelt ble over 90 000 pasienter fra Danmark, Norge og Sverige inkludert i analysene, mens det var over 40 000 inkluderte pasienter i dapagliflozin-studien. Randomiserte kontrollerte studier har tidligere vist at SGLT2-hemmere reduserer hjerte- og karrisikoen for spesielt utsatte grupper pasienter med type 2-diabetes. Dette store nordiske datamaterialet fra reell medisinsk praksis gir en klar indikasjon på at denne typen blodsukkersenkende legemidler er gunstige også i ei bredere og mindre selektert gruppe pasienter med diabetes.

Fysisk aktivitet hos skolebarn og hjertesyke

En time med fysisk aktivitet hver skoledag reduserte hjerte- og karrisikoen for 9-åringene som deltok i denne studien fra Sogndal. 125 gutter og jenter ble tilfeldig trukket ut til gruppa som hadde fysisk aktivitet i regi av lærer hver eneste skoledag, mens 131 andre hadde vanlig gym to ganger i uka. Etter to år var den samlede scoren av seks etablerte risikofaktorer for hjerte- og karsykdom redusert signifikant mer i aktivitetsgruppa enn blant elevene i kontrollgruppa. Risikofaktorene som ble målt var blodtrykkfettstoffprofil i blodet, midjemål, insulinresistens og kondisjon.

Fysisk aktivitet er også fokus i siste spesialutgave av tidsskriftet Progress in Cardiovascular Diseases. CERG-professor Ulrik Wisløff er en av to redaktører for spesialutgaven, som tar for seg de siste framskritt og oppdateringer innen forskning på fysisk aktivitet, trening og kondisjon for både friske og personer med hjerte- og karsykdom. Utgaven inkluderer blant annet flere forskningsartikler med bakgrunn fra Wisløffs egen forskningsgruppe ved NTNU, artikler Hjertebloggen har omtalt tidligere i år (1. Ny database viser kondisjonsnivå i hele verden, 2. Stillesittere med 100 PAI har sjeldnere metabolsk syndrom, 3. Maksimerer helsegevinst med intensiv intervalltrening, og 4. Kan mikromolekyler forklare hvorfor trening hindrer hjertesykdom?). I redaktørenes kommentarartikkel, publisert online 6. august, framholder Wisløff og redaktørkollega Carl J. Lavie at det er et desperat behov for anstrengelser som promoterer fysisk aktivitet, trening og kondisjon med tanke på å forbedre helsa til folk i hele verden.

I første uke av august publiserte også britiske og norske hjerneslagforskere et review som tar for seg effekten av ulike former for blodplatehemmende behandling med tanke på å forebygge nytt slag. Den kjente slagforskningsgruppa ved Haukeland universitetssjukehus har på sin side utviklet et verktøy som kan identifisere slagpasienter med økt sannsynlighet for anfallsvis atrieflimmer, noe som kan gjøre det enklere for leger å velge hvilke pasienter som bør ha blodfortynnende behandling til tross for at de ikke har fått diagnostisert atrieflimmer. Det eldre blodfortynnende medikamentet warfarin er under lupen hos forskere ved Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser, og deres spørreundersøkelse indikerer at mange sykehjemsleger trenger opplæring i hvordan de bør justere warfarin-dosen når pasientenes INR-verdier endrer seg. Og i en kommentar til en ny artikkel i European Heart Journal: Cardiovascular Imaging diskuterer lederne ved Center for Cardiological Innovation i Oslo om graden av dyssynkron sammentrekning mellom hjertets to halvdeler bør være en indikator på hvilke hjertepasienter som bør få såkalt kardial resynkroniseringsterapi.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply