Bør 65-åringer screenes for atrieflimmer?

Forskere ved Bærum sykehus avdekket ukjent atrieflimmer hos færre enn én av hundre eldre i en studie som nå er publisert i EP Europace. Alle de 1510 deltakerne var født i 1950 og hadde enten kjent hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk og/eller diabetes. Resultatene er blant de første som publiseres fra Akershus Hjerteundersøkelse 1950 (ACE 1950), som totalt inkluderer 3700 eldre fra Akershus.

Målet med studien var å undersøke om det kan være nyttig i screene alle 65-åringer for atrieflimmer. «Resultatene kan tyde på at gevinsten av screening er noe lavere enn det som er funnet i lignende studier i andre land. For den enkelte som får oppdaget atrieflimmer kan imidlertid gevinsten være stor», skriver forskerne selv i en sak om studien som er publisert på hjemmesiden til ACE 1950-undersøkelsen.

Tidlig screening er derimot svært viktig for familiemedlemmer til pasienter med den arvelige hjertemuskelsykdommen familiær diltatert kardiomyopati. Omtrent én av 16 nordmenn med denne sykdommen har en genmutasjon som gir spesielt høy risiko for hjertestans – lamin A/C-mutasjon, ifølge en studie som nå er publisert av forskerne ved Center for Cardiological Innovation. Den viser også at symptomfri familiemedlemmer med mutasjonen har svært stor sannsynlighet for å rammes av potensielt livstruende hjerteflimmer i ung alder. Av de 79 pasientene med lamin A/C-mutasjon i studien måtte omtrent en femtedel gjennomgå hjertetransplantasjon i løpet av de neste sju-åtte årene.

Effektiv hjerterehab med Ullevålsmodellen

Både kondisjonen og livskvaliteten bedret seg etter 12 uker med den intervallbaserte Ullevålsmodellen for hjerterehabilitering. 273 pasienter henvist til hjerterehabilitering etter PCI-behandling eller koronar bypasskirurgi for akutt koronarsykdom eller etter innsetting av ny hjerteklaff deltok i studien til fysioterapeut og forsker Birgitta Blakstad Nilsson.

Ullevålsmodellen har vært i bruk i mange år, og baserer seg på intensiv intervalltrening til inspirerende musikk innendørs i grupper. Deltakerne gjennomfører tre drag med utholdenhetstrening, og bruker de aktive pausene mellom intervalldragene til bevegelighetstrening og funksjonelle styrkeøvelser for hele kroppen. Pasientene trener to ganger i uka i 12 uker, og oppfordres i tillegg til å gjennomføre ei ukentlig intervalltreningsøkt på egen hånd i motbakke eller på tredemølle. Modellen inkluderer også gruppebasert rådgivning etter hver treningsøkt, med fokus på temaer som trening, kosthold og medisinbruk.

Etter 12 uker med trening hadde deltakerne som fullførte treningsprogrammet i snitt økt oksygenopptaket sitt fra 31,6 ml/kg/min til 35,7 ml/kg/min. En slik forbedring i kondisjon kan redusere risikoen for ny sykdom og forlenge livet til pasientene. Treningen var ikke bare effektiv, men også trygg: Ingen pasienter ble rammet av alvorlige kliniske hendelser underveis. Dessuten gjennomførte de aller fleste rehabiliteringen som planlagt, og bare 13 % av pasientene droppet ut underveis. Deltakerne fortalte at de syntes treningen både var motiverende og morsom.

Den helserelaterte livskvaliteten bedret seg på alle områder, og to tredjedeler av pasientene følte at de hadde mye bedre helse enn før rehabiliteringen. Også blodtrykk og BMI var litt lavere enn før treningsperioden.

Få får slag etter drypp

Norsk indeks for medisinsk nødhjelp er ikke spesielt godt egnet for å identifisere pasienter med hjerneslag. Indeksen benyttes av AMK-sentraler ved medisinske nødsamtaler, og avslørte drøyt halvparten av alle hjerneslagene i en ny studie fra Bergen. Og i drøyt halvparten av de tilfellene som ble mistenkt å være slag, viste det seg at pasienten ikke hadde slag. Studien viser også at over halvparten av slagpasientene kontaktet legevakt eller fastlegekontoret i stedet for 113 direkte.

Bare 4,2 % fikk hjerneslag de to første årene etter at de hadde fått behandling for TIA (drypp). Studien inkluderer 261 pasienter som ble behandlet for drypp på Akershus universitetssykehus. Samtidig tyder en studie fra UiT på at egenskaper ved blodstrømmen kan avdekke hvilke utposninger på blodårer i hjernen som står i fare for å sprekke og gi hjernehinneblødning. Førsteforfatter Torbjørn Øygard Skodvin vant tidligere i høst Forsker Grand Prix for måten han presenterte denne forskningen på, og resultatene kan få betydning for hvilke pasienter man velger å operere.

Forutsier hjertesykdom via stoffer i blodet

Nivåene av homocystein i blodet kan forutsi risiko for nytt hjerteinfarkt både hos stabile hjertepasienter og etter et akutt hjerteinfarkt, men bare hos den halvparten av pasientene som har høyest nivåer av neopterin i blodet. Analysene inkluderer totalt 8000 hjertepasienter fra Vestlandet. Ved Ahus har forskere på sin side vist at nivåene av kopeptin i blodet er høyere ved akutt hjertesvikt enn ved akutt forverring av kols, og at høyere nivåer var egnet til å forutsi tidlig død i begge pasientgruppene.

Noen gener øker risikoen for blodpropp, og en ny studie basert på Tromsøundersøkelsen tyder på at økningen i risiko er like stor uansett hvor høy en person er. Høye personer har høyere risiko for blodpropp enn kortere, men risikogenene har altså ingen innvirkning på denne sammenhengen. NTNUs bidrag denne uka er en studie som sammenligner tre ulike metoder som kan gi mer presise analyser av blodtrykksdata.

Leave a reply