Økt hjertesvikt- og atrieflimmerrisiko ved arvelig høyt kolesterol

Arvelig høyt kolesterol kobles til doblet risiko for hjertesvikt og hjerteflimmer. Studien inkluderer 4273 voksne med genetisk bekreftet familiær hyperkolesterolemi. Sannsynligheten for både hjertesvikt og atrieflimmer i oppfølgingsperioden var dobbelt så høy som man kan forvente for folk flest, og særlig i de yngste aldersgruppene var risikoen markant forhøyet. Det er kjent fra tidligere at risikoen for koronarsykdom er kraftig økt ved familiær hyperkolesterolemi, og ni av ti pasienter som fikk hjertesvikt i denne studien hadde kjent koronarsykdom i utgangspunktet.

Flere genvarianter knyttes til både migrene og koronarsykdomen stor genetisk analyse som forskere ved Oslo universitetssykehus står i spissen for. Forskerne konkluderer med at migrene og hjertesykdom deler risikogener i større grad enn det som kan skyldes en tilfeldighet.

Gamle hjertesviktmarkører forutsier fortsatt prognose best

Omega-6-fettsyren DGLA ser ut til å kunne beskytte ved akutt koronarsykdom. Av nesten 400 pasienter som ble lagt inn på sykehus med hjerteinfarkt var risikoen for å dø eller rammes av ny hjerte- og karsykdom de neste sju årene nesten halvert hos fjerdedelen med høyest nivåer av DGLA målt i røde blodceller, som hos fjerdedelen med lavest nivåer. Forskerne fant ingen slik assosiasjon for andre omega-6-fettsyrer, og understreker at funnene deres må bekreftes av andre.

Det dukker stadig opp nye markører i blodet som kan si noe om prognosen til pasienter med systolisk hjertesvikt, men verken MR-proAMD, cystatin C eller høysensitiv CRP ser ut til å tilføre ekstra verdi til NT-proBNP. Forskerne analyserte informasjon om 1853 sviktpasienter med blodmangel som var inkludert i en stor internasjonal studie. Alle de målte biomarkørene var uavhengig av andre faktorer knyttet til prognosen etter drøyt to års oppfølging, men høysensitiv troponin T var den eneste som marginalt forbedret en risikomodell hvor NT-proBNP allerede var inkludert.

Livskvalitet etter hjerneslag

Gjenopptakelse av blodfortynnende medisiner bør muligens skje raskt etter behandling for kronisk subduralt hematom, ifølge en nordisk samarbeidsstudie. Risikoen for blodpropp var lavere ved rask gjenopptakelse, mens dødeligheten og risikoen for nytt hematom etter behandling ikke var annerledes for pasientene som brukte blodfortynnende enn for de som ikke brukte slike medisiner. Kronisk subduralt hematom er en blodansamling mellom skallen og hjernen.

Livskvaliteten etter et hjerneslag kan stort sett forklares av de samme faktorene i Europa og Kina – slik som alder,  sivilstatus, utdanningsnivå, slagets alvorlighetsgrad og kognitive svekkelser – ifølge en oversiktsartikkel med utspring fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Ultralydmiljøet i Trondheim har på sin side utviklet en ny metode som gjør det enklere å måle blodstrømhastigheten gjennom halspulsåren og dermed potensielt kan avdekke forsnevringer.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply