Sunnere liv med rådgivning

Et individuelt rådgivningsprogram ledet av sykepleier kan gjøre at hjerteinfarktpasienter lever sunnere etter at de kommer hjem fra sykehuset. Studien inkluderer 71 pasienter som ble tilfeldig fordelt til individuell rådgivning i et halvt år eller til normal oppfølging. I løpet av programmet møtte pasientene sykepleieren ved tre anledninger, og de snakket i tillegg sammen på telefon to ganger. Da programmet var over trente pasientene i rådgivningsgruppa mer og mer intensivt, og de spiste dessuten sunnere en pasientene i kontrollgruppa. Og de fortsatte den sunnere livsstilen også det påfølgende halvåret.

90 % av pasienter som har elektronisk utstyr implantert i hjertet føler seg tilstrekkelig informert om hvorfor de har dette utstyret. Tre av fire rapporterer om bedre livskvalitet, men rundt 40 % har bekymringer knyttet til utstyret. 1644 pasienter med pacemaker, implantert hjertestarter (ICD) eller gjennomført hjerteresynkroniseringterapi (CRT) har svart på spørsmålene i den større europeiske undersøkelsen, som gir nyttig informasjon om pasientenes kunnskap og holdninger rundt slikt elektronisk utstyr.

Sprukket aortaaneurisme uten operasjon

Når en utposning på hovedpulsåren sprekker, blør man ihjel uten rask kirurgisk behandling. 27 % av pasientene som ankom Stavanger universitetssykehus med sprukket aortaaneurisme mellom 2000 og 2014 fikk likevel ikke kirurgi. 30 % ble ansett som uegnet for operasjon, 26 % var døende da diagnosen ble stilt, mens 21 % ikke ønsket å opereres. Resten fikk ikke diagnosen før etter at de var døde, viser den nye studien som nå er publisert. Alle de uopererte pasientene døde, i gjennomsnitt sju og en halv time etter at de ankom sykehuset.

I Norge er det lite trolig at moderate nivåer av luftforurensning forårsaker svangerskapsforgiftning eller høyt blodtrykk hos gravide. I en ny studie fra Folkehelseinstituttet finner ikke forskerne noen sammenheng mellom bostedsadresse eller nivåer av nitrogendioksid og risikoen for disse tilstandene. Over 17 500 norske gravide ble inkludert i analysene.

Gener og atrieflimmer

Mer enn 68 000 blodprøver fra deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og Tromsøundersøkelsen har nå bidratt til å avdekke sju genplasseringer med gener som kobles til risiko for atrieflimmer. Samtidig har forskere ved Universitet i Oslo vist at markører for blodproppdannelse ikke er endret seks måneder etter at atrieflimmerpasienter har fått gjenopprettet normal hjerterytme med elektrokonvertering.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply