Koronarpasienter sliter med blodtrykket

Diabetes, høy BMI og høy alder er de faktorene som best kan forutsi hvilke pasienter som ikke får senket blodtrykket til ønskede nivåer etter behandling for koronarsykdom, ifølge en ny artikkel fra NOR-COR-studien. Totalt sett hadde 46 % av pasientene behandlet for hjerteinfarkt eller angina ved Sykehuset i Vestfold og Drammen Sykehus fortsatt høyt blodtrykk på oppfølgingstidspunktet inntil tre år senere. Derimot hadde verken psykososiale faktorer eller utdanning og andre forhold knyttet til sosioøkonomisk status betydning for hvilke pasienter som fikk kontroll på blodtrykket.

Pasienter som får bekreftet koronar hjertesykdom når blodårene deres undersøkes med koronarangiografi, har mindre angst og depresjon seks måneder senere enn pasienter som mistenker hjertesykdom, men hvor angiografien påviser friske blodårer i hjertet. Studien fra Tromsø indikerer dermed at informasjonen fra bildeundersøkelsen ikke har samme gunstige effekt for den psykiske helsa til pasienter som ikke har betydelig koronarsykdom, og som dermed må leve i fortsatt uvisshet om hva plagene deres skyldes.

Nivåene av copeptin i blodet øker både ved akutt koronarsykdom og etter trening, men en ny studie basert på deltakere fra Nordsjørittet viser at det ikke er noen sammenheng mellom endringen i nivåene av copeptin etter trening og endringen i nivåene av markører for skader på hjertet.

Fedmekirurgi og hjerterisiko

To studier om sykelig overvekt og fedmekirurgi er er publisert denne uka fra ei forskergruppe ved Nordlandssykehuset i Bodø. Den ene viser at nivåene av omega-3-fettsyrer i blodet er økt til samme nivåer som hos normalvektige ett år etter fedmeoperasjonen, mens den andre viser svært gunstige endringer i kolesterolprofilen i blodet både ett år etter fedmekirurgi og etter livsstilsendringene pasientene må gjennomføre før de kan gjennomføre en slik operasjon.

Nye resultater fra Akerhus Hjerteundersøkelse 2 viser høyere nivåer av fibroblastvekstfaktor 23 i blodet til akuttinnlagte pasienter med hjertesvikt enn hos andre akuttpasienter med tungpust, og at høyere nivåer kan kobles til økt dødelighet. Ved å måle fibroblastvekstfaktor 23 forbedret man evnen til å forutsi prognosen til pasientene, men det var ikke en like sterk prognostisk biomarkør som den kjente hjertesviktmarkøren NT-proBNP. En av de mer komplekse studiene denne uka ser på samspillet mellom såkalte GPRC-er og G-proteiner, et samspill som kan ha stor betydning i utviklingen av nye medikamenter ved hjertesvikt.

Ulikt tilbud ved hjerteinfarkt i nord

En artikkel skrevet av forskere og leger fra en rekke sykehus i Nord-Norge beskriver forskjeller i tilbudet til pasienter som rammes av akutt hjerteinfarkt ulike steder i landsdelen. Leger ved St. Olavs hospital beskriver på sin side behandlingen av en 95 år gammel mann som overlevde hjertestans uten varige fysiske mén. Mens forskere ved Oslo universitetssykehus har sett på hvilken av dagens mange metoder som er best egnet til å stille diagnosen posttrombotisk syndrom hos pasienter som har hatt blodpropp i beinet.

Aliona Nacu disputerte 27. oktober for sin doktorgrad om effekten av kontrastforsterket sonotrombolyse ved iskemisk hjerneslag. To dager tidligere hadde en av studiene hun var involvert i blitt publisert i Acta Neurologica Scandinavica. I likhet med hovedresultatene fra NOR-SASS, tyder denne substudien på at trombolyse kombinert med ultralydbehandling og injeksjon av mikrobobler er trygt, men ikke fungerer bedre enn vanlig trombolyse for å løse opp en blodpropp i hjernen. Substudien inkluderte kun pasienter som ikke hadde en blokkering i en av de store blodårene i hjernen.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply