Risikerer nytt hjerneslag mens de venter på behandling

Oppsiktsvekkende resultater fra Den norske carotisstudien er nå publisert i European Journal of Vascular and Endovascular Surgery: Det tar for lang tid før mange pasienter med symptomgivende plakk i halspulsåren får operasjon, og dermed risikerer de et nytt drypp eller hjerneslag. Studien inkluderer over 99 % av alle pasienter som ble operert for karotisstenoser i Norge i løpet av et år. Bare halvparten av de 368 pasientene kontaktet fastlegen sin samme dag som symptomene oppstod, og de fleste av disse ble henvist rett videre til spesialisthelsetjenesten. Der gikk det median åtte dager før plakket ble operert ut av halspulsåren, og i løpet av den totale ventetida ble totalt tolv pasienter rammet av en ny nevrologisk hendelse. Forskerne konkluderer med at forsinkelsene først og fremst skjer fordi pasientene oppsøker lege for seint, og fordi sykehusene bruker for lang tid på å utrede og organisere behandlingen.

Les hva forskerne selv skriver om funnene sine: 40 % av norske slagpasienter som skal gjennomgå risikoreduserende kirurgi får ikke behandling i tide!

Gode kolesterolnyheter

Kolesterolet vårt synker. Nye analyser av alle de seks Tromsøundersøkelsene som ble gjennomført mellom 1979 og 2016 viser at nivåene av totalkolesterol har sunket jevnt og trutt hos menn og kvinner i alle aldre de siste knappe 40 årene. Kolesterolsenkende medisiner forklarte om lag en fjerdedel av nedgangen fra midten av 1990-tallet, men kolesterolet i befolkningen har altså sunket også uavhengig av medisinbruk.

En annen av ukas studier viser at pasienter operert for utposning på hovedpulsåren har lavere dødelighet på både kort og lengre sikt dersom de benytter kolesterolsenkende statiner. Ved symptomgivende aortastenose som ikke blir operert er både fysisk og mental helse dårligere enn hos pasienter som ikke opplever symptomer, ifølge en studie fra Bergen. Studien viser også at mange pasienter med alvorlig, symptomgivende aortastenose ikke tilbys operasjon til tross for at retningslinjene tilsier at de bør få det.

Nesten ingen hjertestans blant barn med hjertefeil

Prestisjetidsskriftet Circulation har publisert en kommentarartikkel fra hovedpersonene bak NorStent-studien, som ble presentert og slått stort opp under verdens største hjertekongress i fjor sommer. Studien konkluderer med at dyre medikamentstenter ikke er bedre enn vanlige metallstenter ved utblokking etter akutt koronarsykdom, og professorene Rune Wiseth og Kåre Harald Bønaa presenterer nå sine tanker om hvilke innvirkninger studien vil få i moderne behandling av hjerteinfarkt og ustabil angina.

En studie fra Center for Heart Failure Research i Oslo viser at rotter som får hjertesvikt etter et hjerteinfarkt – i motsetning til sviktfri rotter – hadde svekket hjertefunksjon i den delen av hjertet som ikke var rammet direkte av infarktet. Videre viser en ny studie at bare åtte av nesten 12 000 barn født med hjertefeil i Norge mellom 1994 og 2009 døde av plutselig hjertestans innen 2012, noe som er sammenlignbart med risikoen hos barn født uten hjertefeil.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply