Feil eller rett med nye blodtrykksanbefalinger?

Amerikanske helsemyndigheter har nå senket behandlingsmålet for høyt blodtykk til 130/80 mmHg. Det skjer etter at SPRINT-studien viste at mer intensiv blodtrykkssenking førte til færre dødsfall og færre tilfeller av akutt hjerte- og karsykdom. Resultatene er imidlertid omdiskuterte, og professor Sverre Erik Kjeldsen har vært blant de største kritikerne. I en lengre artikkel i European Heart Journal greier han nå sammen med sin italienske kollega Giuseppe Mancia ut om hvorfor han ikke mener SPRINT-studien burde ha blitt brukt som grunnlag for mer intensive blodtrykksanbefalinger. De får svar fra en av forskerne bak SPRINT-studien, som mener argumentasjonen til Kjeldsen og Mancia er fullstendig feilslått.

Kjeldsen har publisert en rekke artikler om sitt syn på SPRINT-studien også tidligere. Det er mange av de samme argumentene som går igjen i hans nye artikkel, og Hjertebloggen har omtalt synspunktene i flere tidligere bloggposter:

– Både uetisk og potensielt farlig

Hvor langt ned bør høyt blodtrykk medisineres?

Kan målemetoden ha betydning for blodtrykksanbefalinger?

Intensiv trening ved arvelig hjertemuskelsykdom

Kanskje kan pasienter med hypertrofisk kardiomyopati anbefales å trene hardere enn det man tidligere har trodd? En studie fra Center for Cardiological Innovation i Oslo tyder nemlig nå på at anbefalingene om å unngå konkurranseidrett for denne gruppa pasienter kan være for restriktive. Studien blir kommentert på lederplass i januarutgaven av International Journal of Cardiology, og hvor forfatterne spør seg om fordelene med intensiv trening mer enn veier opp for frykten for at trening potensielt kan øke faren for livstruende hjerterytmeforstyrrelser.

I studien har forskerne undersøkt hjertene til 187 pasienter som var genetisk disponert for hypertrofisk kardiomyopati, en relativt vanlig hjertemuskelsykdom som rammer om lag 1 av 300 personer. De som rapporterte at de hadde trent mer enn fire timer med høy intensitet hver uke i minst seks år av livet ble definert som atleter. Det viste seg at langvarig intensiv trening ikke var koblet til svekkelser i hjertets struktur eller funksjon, og atletene hadde dessuten bedre evne til å fylle hjertet med blod mellom to hjerteslag enn pasientene som trente mindre. Atletene hadde heller ikke høyere forekomst av ventrikkelarytmier som kan føre til plutselig hjertedød.

Uhyre sjelden kolesteroløkende sykdom

Kolesterolesterlagringssykdom forekommer nesten ikke i Norge og er derfor ikke en vanlig årsak til høyt kolesterol, ifølge resultatene fra en annen av ukas nye studier. Forskerne undersøkte mer enn 3000 pasienter som hadde høyt kolesterol. Dersom en person har sykdomsfremkallende mutasjoner i begge genparene av LIPA-genet har vedkommende kolesterolesterlagringssykdom, men det var det ingen i studien som hadde.

Den siste studien som får omtale i ukas bloggpost handler om platehemmende behandling som skal hindre at blodet levrer seg og fører til ny hjerte- og karsykdom. Hos mange koronarpasienter aktiveres imidlertid blodplater på tross av slik behandling, og studien indikerer at aktiviteten til ADAMTS13 er lavere hos disse enn hos resten av pasientene. ADAMTS13 spalter store von Willebrand faktor-molekyler, som er knyttet til svært høy risiko for hjerte- og karsykdom. Studien viste videre at forholdet mellom ADAMTS13 og von Willebrands faktor hadde betydning for hvilke pasienter som ble rammet av akutt hjerte- og karsykdom eller døde i løpet av oppfølgingsperioden.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply