Ukas forskningshøydepunkter 18.–24. september

Mettet fett, alkohol og hjertehelse

Det publiseres stadig studier som tilsynelatende enten frikjenner eller gir mettet fett skylda for at folk rammes av hjerte- og karsykdom. Ernæringsforskere ved Universitetet i Oslo forsøker i en ny artikkel i tidsskriftet Food & Nutrition Research å forklare hvorfor det ser ut til å være så vanskelig for forskere å enes om riktig svar på dette spørsmålet. De peker på at det er umulig å gjennomføre gullstandardstudier hvor deltakere trekkes tilfeldig til enten å spise mye eller lite mettet fett i mange år. En slik studie måtte for det første vare lenge nok til at en høy nok andel av forsøkspersonene fikk hjerte- og karsykdom, og dessuten måtte verken forskerne eller deltakerne selv vite om de tilhørte gruppa som spiste mye eller lite mettet fett. Et annet poeng er at det uansett er vanskelig å isolere effekten av mettet fett i studier, ettersom økt inntak av ett næringsemne nødvendigvis må føre til at man spiser mindre av andre ting. Konklusjonen til forskerne er at man ikke kan basere seg på enkeltstudier i spørsmålet om mettet fett kan forårsake hjerte- og karsykdom, men derimot på kunnskapsoppsummeringer som legger alt fra forskning på molekylærnivå til store befolkningsundersøkelser til grunn. Og per i dag er beskjeden fra forskning til forbruker svært tydelig i nasjonale retningslinjer over hele verden: Hold inntaket av mettet fett under 10 % av det totale energiinntaket ved å erstatte det med en høyere andel umettet fett og naturlige, ikke-raffinerte karbohydrater.

Mange observasjonsstudier indikerer at et moderat inntak av alkohol kan beskytte hjertet, og de som ikke drikker i det hele tatt har økt risiko i de fleste studiene. I nye store analyser fra Folkehelseinstituttet var risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom de neste 16 årene omtrent doblet hos 40–42 år gamle norske avholdsmenn og -kvinner, sammenlignet med hos deltakere som rapporterte at de drakk alkohol. Den økte risikoen kunne ikke forklares av andre målte forskjeller mellom gruppene. Det viste seg imidlertid at avholdsfolket hadde like høy risiko for å dø av alkoholrelaterte sykdommer som de som rapporterte å drikke, noe som tyder på at mange i avholdsgruppa enten hadde drukket alkohol tidligere eller begynt å drikke på et senere tidspunkt enn da de svarte på undersøkelsen. Det kan ifølge forskerne trolig være med på å forklare hvorfor de som ikke drikker tilsynelatende har den høyeste risikoen. Studien viste ellers ingen sammenheng mellom hvor mye øl og sprit man drakk og risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom, mens hver alkoholenhet med vin per dag var koblet til 25 % lavere risiko. Forskerne understreker at studien ikke er egnet til å se på risiko ved et høyt alkoholinntak. 40-åringundersøkelsene som danner grunnlag for studien ble gjennomført over hele landet mellom 1994 og 1999, og inkluderer totalt mer enn 115 000 personer. 550 av dem døde av hjerte- og karsykdom innen utgangen av 2013.

Tomatekstrakt og blodtrykk

Høyere hvilepuls forutsier alvorlige hendelser hos pasienter som får svekket hjertefunksjon eller hjertesvikt i etterkant av et hjerteinfarkt, men sammenhengen mellom puls og prognose er langt svakere hos infarktpasienter som også har atrieflimmer. Den store internasjonale analysen som nå er publisert er ledet av forskere ved Oslo universitetssykehus og baserer seg på nesten 29 000 pasienter, hvorav 13 % hadde atrieflimmer. I en annen ny studie er høy makspuls koblet til lavere risiko for hjerneslag i løpet av de neste 35 årene for friske middelaldrende menn, uavhengig av fysisk form og andre faktorer som potensielt kunne ha forklart sammenhengen. De 2014 arbeiderne som ble inkludert fra fem Oslo-bedrifter på 1970-tallet hadde også økt risiko dersom de hadde høy BMI  eller høyt systolisk blodtrykk i hvile eller under maksimal treningsbelastning.

Barn med arvelig høyt kolesterol har lipoproteiner og fettstoffer som inneholder mer apolipoprotein B (ApoB) enn friske barn, noe som øker faren for åreforkalkning. Også egenskapene til de såkalt gode HDL-kolesterolpartiklene var endret på en ugunstig måte som gjør at disse barna kan ha dårligere evne til å transportere kolesterol bort fra blodåreveggen. I en annen av ukas studier senket tomatekstrakten Fruitflow® blodtrykket til 12 menn med blodtrykk høyt i normalområdet. I studien, som er sponset av selskapet bak Fruitflow® og gjennomført av forskere ved Universitetet i Oslo, ble mennene tilfeldig fordelt til å få én dose (150 milligram) Fruitflow® eller placebo. Senere byttet gruppene, slik at alle fikk både Fruitflow® og jukse-Fruitflow i løpet av de to forsøksdagene. Det viste seg at Fruitflow® gav lavere blodtrykk det neste døgnet enn placebo, og tilskuddet viste seg også å ha en blodplatehemmende effekt som potensielt kan redusere risikoen for blodpropp.

Mange studier

Totalt avdekket søket vårt hele 13 norske studier i uke 36. En studie fra Bergen viser at det ikke er uvanlig at eldre dør av et gammelt hjerteinfarkt som ikke har blitt oppdaget. Studien undersøkte 2425 dødsfall blant personer over 60 år hvor politiet hadde krevd obduksjon for å avdekke dødsårsaken, og 325 av disse hadde dødd av hjerte- og karsykdom. Et gammelt infarkt regnet som dødsårsak hos 161, og tre fjerdedeler av disse var uoppdagede infarkter.

I et review beskriver forskere fra gruppa Reseptorer signaloverføring og hjertefarmakologi ved Center for Heart Failure Research hvordan de tre ulike natriuretiske peptidene (ANP, BNP og CNP) kan regulere både sammentrekningsegenskaper og skadelig forstørring av hjertemuskelceller gjennom en komplekst system av ulike signalveier hos både friske og hjertesyke. En annen ny studie fra CHFR, gjennomført ved Senter for klinisk hjerteforskning, tyder på at nivåene av bindevevsvekstfaktor (CCN2) i blodet i den akutte fasen av et hjerteinfarkt ikke har betydning for prognosen til pasientene, størrelsen på infarktet eller funksjonen til hjertets venstre hovedkammer over tid.

Både kirurger og kardiologer bør beskytte øynene mot for høye stråledoser når de gjør inngrep der en forkalket aortaklaff erstattes ved hjelp av den kateterbaserte TAVI-metoden. Ifølge studien fra Oslo universitetssykehus bør heller ikke kirurgene gjennomføre for mange TAVI-inngrep med såkalt transaortal tilgang, hvor kateteret med den nye klaffen føres direkte inn i hjertet via hovedpulsåren, ettersom denne metoden gir økt stråling mot kroppen. Ved Sykehuset i Østfold er det gjennomført en studie som viser at en norsk kortform av et mye brukt internasjonalt spørreskjema om helserelatert livskvalitet er godt egnet for bruk hos pasienter med røykebein, mens Haukeland-overlege Ann Helen Kristoffersen står i spissen for en internasjonal studie som beskriver hvor nøyaktig markøren D-dimer er i diagnosestilling av venøs blodpropp, estimert av leger på akuttmottakene.

Kardial resynkroniseringsterapi skal gjøre at venstre og høyre hjertekammer slår mer synkront hos hjertesviktpasienter med asynkrone sammentrekninger. Når utstyret skal implanteres er det imidlertid noen pasienter som ikke kan få plassert ledningen på den optimale plasseringen, som er på lateralveggen av venstre hjertekammer. En ny studie fra Center for Cardiological Innovation kan nå hjelpe legene med å finne ut hvor man helst bør plassere ledningen i slike tilfeller.