Bedre og raskere infarktbehandling redder nordnorske liv

Fra 1999 har hjerteinfarktpasienter i Nord-Norge med lang reisevei til sykehus fått blodproppløsende trombolyse i ambulansen, i tillegg til mulighet for påfølgende utblokking på sykehuset. I løpet av de elleve neste årene ble slik prehospital trombolyse gitt på et stadig tidligere tidspunkt, og i 2008–2011 fikk 40 % av pasientene behandlingen innen to timer etter de første infarktsymptomene. Dette var omtrent en dobbelt så høy andel som i årene mellom 2000 og 2003.

Og denne raskere behandlingen kan ha stor betydning: Kun 2,7 % av pasientene som fikk trombolyse innen to timer døde i løpet av det første året etter infarktet. Blant de som fikk behandlingen senere var andelen 10,4 %. Risikoen for å dø innen ett år økte med 14 % for hvert 30. minutt forsinkelse i den trombolytiske behandlingen. Ettårsdødeligheten var halvert i 2008–2011 sammenlignet med 2000–2003, og andelen som utviklet hjertesvikt sank med 58 %.

Forskerne konkluderer studien med at ambulansearbeidere som støttes av allmennleger og hjerteleger på sykehusene trygt kan utføre prehospital trombolyse.

CT avdekker stenoser etter hjertetransplantasjon

En annen studie fra UiT Norges arktiske universitet tyder på at akutt infeksjon er en sterk trigger for blodpropp i bein og lunge, og at dette ikke kun skyldes at innlagte pasienter med infeksjon blir liggende på sykehus i mange dager. Forskere i Bergen har vist at kvinner med polycystisk ovariesyndrom (PCOS) har økt risiko for høyt blodtrykk i svangerskapet, men bare dersom de er undervektige eller har fedmeAnne Günther disputerte nylig for sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo, og den sist publiserte studien fra doktorgraden viser nå at CT-angiografi kan benyttes til å utelukke koronarstenoser hos hjertetransplanterte. Den ikke-invasive metoden var imidlertid ikke spesielt godt egnet til å avdekke koronarsykdom i det nye hjertet.

Personer med Brugada syndrom har ledningsforstyrrelser i hjertet, noe som gjør dem utsatt for alvorlig flimmer i høyre hjertekammer og plutselig hjertedød. NTNU-forskere har studert mus og muligens funnet ut hvorfor akkurat høyre side av hjertet er mer utsatt for rytmeforstyrrelser enn venstre ved Brugada syndromEn rottestudie fra Tromsø tyder på sin side på at det autonome nervesystemet fungerer dårligere når man varmes opp igjen etter kraftig nedkjøling, noe som muligens kan forklare hvorfor den systoliske hjertefunksjonen ofte er svekket i slike situasjoner.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply