Deltar ikke på hjerterehabilitering

Bare 28 % av pasientene i Norge deltar på organisert hjerterehabilitering etter å ha fått blokket ut trange blodårer i hjertet. Særlig i Nord-Norge deltar få, kun 20 %, viser tallene til Siv J. S. Olsen og kollegene ved UiT Norges arktiske universitet. Hjerterehabilitering inkluderer trening og opplæring som kan redusere risikoen for at pasientene skal rammes av ny hjerte- og karsykdom senere.

Over 7000 pasienter som fikk PCI-behandling ved et norsk sykehus mellom 2008 og 2012 deltok i undersøkelsen. Kvinner deltok oftere enn menn på rehab, yngre deltok oftere enn eldre, og pasienter med høyere utdanning deltok oftere enn pasienter med lav utdanning. Det var også mindre sannsynlig at normalvektige pasienter deltok sammenlignet med overvektige, og pasienter med stabil angina deltok sjeldnere enn pasienter med akutt koronarsykdom.

Atrieflimmer og alkohol

Personer som drikker mye alkohol har økt risiko for å få hjerteflimmer, men forskerne kunne ikke finne en klar sammenheng mellom et moderat alkoholinntak og økt risiko i en ny studie som er publisert i anerkjente Journal of the American Heart Association. Et moderat alkoholinntak defineres som opptil én enhet alkohol daglig for kvinner og to for menn. Artikkelen baserer seg på resultater fra 47 000 deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, hvorav rundt 1700 fikk bekreftet atrieflimmer i løpet av de neste åtte årene. Analysene viste blant annet at bare 0,07 % av alle nye tilfeller av atrieflimmer blant personer som drakk alkohol i moderate mengder kunne forklares av alkoholinntaket.

Lege og stipendiat Andrea Milde Øhrn forsker på såkalt stumme hjerteinfarkt. Den nyeste studien hennes viser at slike tidligere uoppdagede infarkter ikke i seg selv øker risikoen for å dø tidlig eller for ny hjerte- og karsykdom. Personer som har hatt et stumt infarkt har høyere risiko for tidlig død og et nytt, kjent hjerteinfarkt enn de som aldri har hatt infarkt, men denne økte risikoen kan forklares av forskjeller i tradisjonelle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom – og altså ikke av det stumme infarktet. Studien benytter data om mer enn 5000 deltakere fra Tromsøundersøkelsen.

Hjertetransplantasjon, kognisjon og kreft

Mer enn én av tre som har overlevd minst 16 år etter hjertetransplantasjon har kognitive svekkelser, antyder en ny studie basert på 37 langtidsoverlevere etter transplantasjon ved Oslo universitetssykehus. Mens risikoen for hudkreft etter organtransplantasjon – også hjertetransplantasjon – ser ut til å ha sunket fra starten av 1990-tallet og utover. Sammenlignet med toppårene på 1980-tallet er risikoen nå mer enn halvert, ifølge en landsdekkende studie som inkluderer mer enn 8000 pasienter som fikk transplantert et organ mellom 1968 og 2012. Hjertetransplanterte med den arvelige hjertemuskelsykdommen arytmogen høyre ventrikkelkardiomyopati hadde symptomer i yngre alder enn pasienter som ikke har fått transplantasjon, og transplantasjon i denne pasientgruppa skjer hovedsakelig på grunn av hjertesvikt, ifølge en annen ny studie med bakgrunn fra hele Norden.

Psykose og hjerneslag

Haukeland-nevrolog Annette Fromm har skrevet en kommentarartikkel om behovet for rask behandling uten nøling når pasienter rammes av hjerneslag mens de ligger på sykehuset. Bakgrunnen er en ny registerbasert studie som er publisert sammen med kommentarartikkelen i European Journal of Neurology, og som slår fast at blodproppløsende trombolyse er like effektivt som når pasienter får hjerneslag utenfor sykehus. Samtidig viser en oppsummeringsstudie at rundt én av 15 hjerneslagpasienter vil få en psykose i løpet av de neste 12 årene. Reviewet viser også at psykose etter hjerneslag er forbundet med dårlig prognose. De fleste rammes en stund etter selve slaget, og forskerne oppfordrer både til forskning som kan bidra til at psykose avdekkes tidlig og forskning på effekten av antipsykotika hos denne pasientgruppa.

Den siste studien vi nevner i ukas bloggpost er fra Sykehuset Innlandet, Den tyder på at pasienter med leddgikt, Bekhterevs sykdom eller psoriasisartritt kan forbedre svekket blodårefunksjon ved å bruke medikamentet metotreksat, enten alene eller i kombinasjon med antitumornekrosefaktorbehandling.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply