Dataspill, synsproblemer og smertestillende etter slag

Virtuell trening med dataspill kan være like effektivt som konvensjonell rehabilitering med oppgaverelatert opptrening av funksjoner etter hjerneslag. Ved virtuell trening fanger bevegelsessensorer opp bevegelser og overfører dem til en dataskjerm. Dataspillene som benyttes i opptrening av motorisk funksjon etter hjerneslag er laget for å trene på spesielle arm- og fingerbevegelser. I den randomiserte kontrollerte VIRTUES-studien ble slagpasienter tilfeldig fordelt til to grupper, hvor den ene fikk rehabilitering med virtuell trening, mens den andre fikk oppgaverelatert opptrening av funksjoner som er vanskelige å utføre. Tre måneder senere viste studien ingen forskjell mellom gruppene i forbedringen av motorikken i armer og fingre.

En annen ny norsk studie kobler synsfeltutfall etter hjerneslag til økt dødelighet, uavhengig av andre faktorer. Studien inkluderer 2041 pasienter med iskemisk hjerneslag, hvorav 506 opplevde problemer med synet etter slaget. Risikoen for å dø i løpet av oppfølgingsperioden var 30 % høyere for pasientene med synsfeltutfall. Og smertestillende knyttes til dårligere korttidsprognose etter akutt slag i en ny studie fra samme forskningsmiljø i Bergen. Pasienter som benyttet smertestillende med kodein hadde mer enn doblet risiko for forverring av slaget, lungebetennelse og redusert funksjonsnivå.

Vi nevner også en fjerde artikkel om hjerneslag denne uka, for i siste utgave av International Journal of Stroke har professor Eivind Berge har bidratt med en oppskrift på hvordan man gjennomfører et godt systematisk review.

Hvordan velge riktig blodfortynnende?

Sykehusleger velger nye blodfortynnende ut fra nyrefunksjon, blødningsrisiko, interaksjon med andre legemidler og pasientens tilstand for øvrig, ifølge en ny intervjustudie. Nye antikoagulantia skrives nå for første gang ut i større omfang enn klassikeren warfarin, og legene i studien hadde generelt ingen formening om hvilket av de ulike nye legemidlene som er best.

En høy andel ekstrempremature barn som får reparert hjertefeilen patent ductus arteriosus får lammelser på stemmebåndet. Slike lammelser er dessuten forbundet med dårligere utfall, ifølge en ny oppsummeringsstudie av 21 publikasjoner på feltet. Fra 2001 til 2014 økte antallet nordmenn som fikk åpnet trange blodårer i beina. Økningen skyldtes at flere fikk utblokking, mens antall åpne kirurgiske inngrep sank. Det ble også færre større amputasjoner gjennom perioden, mens flere måtte gjennom mindre amputasjoner, ifølge den nye registerstudien. Og et norskledet forskningsprosjekt i Myanmar viser at nesten halvparten har høyt kolesterol, og at kolesterolprofilen til folk i urbane strøk er mer ugunstig enn hos de som bor mer landlig.

En studie fra Senter for klinisk hjerteforskning viser at nivåene av TIMP-1 er høyere hos infarktpasienter med store hjerteinfarkt. Forskerne så på nivåene av EMMPRIN, MMP-9 og TIMP-1 hos 243 STEMI-pasienter, og resultatene tyder på at spesielt TIMP-1 er involvert i skadelig remodellering av hjertet. Venstre hjertekammer gjør en vridningsbevegelse når det tømmes for blod, omtrent som når en vaskeklut vris opp. Ultralydmål for slik twisting kan kanskje være bedre enn dagens metoder for å måle diastolisk hjertefunksjon under stressbelastning, og denne tematikken tas opp i en kommentarartikkel av ultralydekspert Otto Smiseth har skrevet en kommentarartikkel om twisting, ultralydmål.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply