Ny kolesterolmedisin forlenger livet

Både hjertepasienter med og uten diabetes har svært god effekt av den nye kolesterolsenkende medisinen evolocumab. Nye analyser fra FOURIER-studien, som inkluderer norske forskere med sisteforfatter Terje Pedersen i spissen, er nå publisert i Lancet-tidsskriftet Diabetes & Endocrinology. Hovedresultatene fra studien har tidligere vist lavere LDL-kolesterol og færre hjerte- og karrelaterte hendelser blant pasientene som ble tilfeldig fordelt til å få det nye medikamentet istedenfor placebo.

Resultatene fra de nye analysene viser at evolocumab hindrer ny hjerte- og karsykdom uavhengig av om man har diabetes eller ikke, og at det skjer uten at risikoen for ny diabetes eller dårligere blodsukkerkontroll øker. Evolocumab er en PCSK9-hemmer, og virker gjennom andre mekanismer enn statiner, som er dagens standardbehandling for høyt kolesterol. Mer enn 27 500 pasienter som allerede stod på statiner deltok i studien, men bare halvparten fikk altså evolocumab i tillegg. For drøyt 11 000 pasienter med diabetes reduserte evolocumab risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom eller få hjerteinfarkt, hjerneslag, ustabil angina eller revaskularisering av trange blodårer i hjertet i løpet av de neste to årene med 18 %. For 16 500 pasienter uten diabetes var risikoreduksjonen på 13 %.

Bør man lukke hull i hjertet etter hjerneslag?

Ja, det bør man, ifølge en ny stor internasjonal studie med viktige bidrag fra Norge. 664 yngre pasienter som fikk hjerneslag av ukjent årsak og som hadde hull mellom hjertets to forkamre (patent foramen ovale) ble inkludert i studien, som ble gjennomført ved 63 sykehus i til sammen sju land. To tredeler av pasientene ble tilfeldig trukket ut til å få både blodplatehemmende medisiner og et inngrep for å lukke hullet mellom atriene, mens resten kun fikk platehemmere. Totalt 18 pasienter fikk et nytt iskemisk hjerneslag innen 24 måneder, og risikoen var omtrent 75 % lavere blant de som fikk kombinasjonsbehandlingen. Det var ingen signifikant forskjell mellom gruppene når det gjaldt andelen som fikk komplikasjoner av behandlingen. Resultatene er publisert i New England Journal of Medicine, et av de absolutt mest prestisjetunge medisintidsskriftene i verden.

Sammen med to kolleger fra andre land redegjør Else Charlotte Sandset fra Oslo universitetssykehus for hvordan nevrologer og hjerneslagforskerne kan finne inspirasjon, bygge nettverk og gjøre karriere gjennom å involvere seg i nasjonale og internasjonale hjerneslagorganisasjoner. En tredje slagrelatert studie publisert denne uka tyder på at den naturlige variasjonen i blodstrøm til hjernen øker når friske personer som blir utsatt for simulert blødning får kontrollert, mekanisk pustehjelp. Slik økt variasjon i blodflyten øker risikoen for hjerneslag og andre former for akutt hjerneskade, og studien tyder dermed på at det kan være en fordel å opprettholde spontan respirasjon for pasienter med moderat blødning.

Atrieflimmer kan svekke hjernen, mens omega-3 kan motvirke svekket hjerte

Pasienter med atrieflimmer opplevde større svekkelser i den kognitive funksjonen mellom de to Tromsøundersøkelsene i 2001 og 2007/2008 enn personer uten atrieflimmer, og forskjellen kunne ikke forklares av at flimmerpasientene hadde flere av de tradisjonelle risikofaktorene for hjerneslag. Forskerne gjennomførte tre ulike tester for kognitiv funksjon, og atrieflimmer var bare koblet til svekkelser i én av testene.

Eldre hjerteinfarktpasienter med høye nivåer av marine omega-3-fettsyrer i blodet hadde lavere nivåer av galectin-3. Høye nivåer av galectin-3 markerer økt remodelering av hjertet. Resultatene fra tverrsnittstudien til forskere ved Senter for klinisk hjerteforskning kan med andre tyde på at omega-3-fettsyrer beskytter mot skadelige endringer i hjertets form hos eldre som nylig har hatt et akutt hjerteinfarkt.

Høy hjerterisiko hos revmatikere med plakk i halsen

To tredeler av 86 revmatiske pasienter med plakk i halspulsåren hadde også forsnevringer i hjertets blodårer. Studien viste også at en kombinasjon av alder over 55 år, økt tykkelse på blodåreveggen og større plakkhøyde i halsen var den best egnete modellen til å forutsi hvilke av pasientene som også hadde koronarsykdom.

Kreft i bukspyttkjertelen er en av kreftformene som øker risikoen for blodpropp mest, og bittesmå væskeblærer i blodet, kalt mikrovesikler, bidrar til blodproppdannelsen. Forskere i Oslo har nå undersøkt hvordan man best mulig kan måle slik mikrovesikkelassosiert blodproppdannende aktivitet både hos kreftpasienter og friske. Og i en lengre oversiktsartikkel beskriver andre Oslo-forskere hvordan celler som ligger mellom de ordinære cellene i aortaklaffen bidrar på viktig måte i sykdomsutviklingen av aortastenose.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply