Ønsker internasjonalt samarbeid om slagforskning

Det er interesse for tettere europeisk samarbeid om forskning innen hjerneslag, ifølge en ny artikkel publisert i European Stroke Journal. Førsteforfatter Eivind Berge og resten av forskningsnettverkskomiteen til den europeiske hjerneslagorganisasjonen ESO står bak spørreundersøkelsen, og de som svarte ønsker en allianse av uavhengige forskningsnettverk og samarbeidende forskningsgrupper. Nettverkskomiteen i ESO vil arbeide for å utvikle en allianse som har fokus på multinasjonale randomiserte kliniske studier innen akuttbehandling, forebygging og rehabilitering ved hjerneslag.

Anestesileger i Slagambulansen til Stiftelsen Norsk Luftambulanse kan i stor grad avgjøre alvorlighetsgraden av et hjerneslag allerede før pasienten kommer til sykehuset. I den nye studien vurderte legene allerede i ambulansen hvor alvorlig slag en pasient hadde ut fra NIHSS-skalaen, en skala som normalt sett ikke brukes før pasientene ankommer sykehuset. Det viste seg at verdiene samsvarte godt med NIHSS-verdiene pasientene senere fikk på sykehuset. Totalt tok det mindre enn 10 minutter å gjennomføre CT-scanning av hjernen og NIHSS-vurdering i Slagambulansen. Vurdering av alvorlighetsgrad på et tidlig tidspunkt kan være avgjørende for at pasientene får riktig behandling så raskt som mulig.

Mindre betennelse med TAVI

Kateterbasert innsetting av ny hjerteklaff (TAVI) ser ut til å gi mindre inflammasjon enn klaffekirurgi. I studien sammenlignet forskerne betennelsesresponsen hos 18 aortastenosepasienter som gjennomgikk TAVI med 18 pasienter som fikk erstattet hjerteklaffen kirurgisk. Aktivering og frislipp av flere av de målte betennelsesmarkørene var signifikant lavere blant TAVI-pasientene, mens nivåene av markører for skader på hjertet var like høye ved begge typer inngrep.

Revmatikere som i utgangspunktet anses for å ha lav eller moderat risiko for hjerte- og karsykdom, kan likevel ha betydelig høyere risiko enn de pasientene med samme alder og kjønn som har optimale nivåer av alle risikofaktorer. Over halvparten av pasientene i en ny studie hadde en estimert relativ risiko som var minst dobbelt så høy som de med optimal risiko, mens 20 % hadde minst tre ganger økt risiko. Videre var det en betydelig andel av pasientene som hadde en såkalt risikoalder som var minst fem år høyere enn sin faktiske alder. Studien inkluderer 1826 pasienter med inflammatoriske leddsykdommer (leddgikt, Bekhterevs sykdom og psoriasisartritt), som alle basert på den velkjente SCORE-kalkulatoren ble ansett å ha mindre enn 5 % risiko for hjerte- og karsykdom i løpet av de neste ti årene. Kalkulatorer beregnet på folk flest egner seg ikke så godt for denne gruppa pasienter – som har økt hjerte- og karrisiko sammenlignet med folk flest – og den nye studien kan indikere at det er nyttig å bruke modeller med relativ risiko og risikoalder for å identifisere pasienter som har økt risiko.

Den nye DETECT-algoritmen kan bidra til at man oppdager flere systemisk sklerose-pasienter som er i ferd med å utvikle pulmonal arteriell hypertensjon, altså høyt blodtrykk i lungeårene. Systemisk sklerose er en sjelden autoimmun bindevevssykdom som angriper mange organer og øker faren for organsvikt og tidlig død. I den nye studien sammenlignet forskerne 77 asymptomatiske pasienter som fikk undersøkt trykket i høyre hjertekammer før algoritmen ble utviklet, med 84 pasienter uten symptomer som fikk samme undersøkelse etter at DETECT ble tatt i bruk som screening-verktøy i 2014. Andelen som hadde pulmonal hypertensjon var like høy i de to pasientgruppene, men i DETECT-gruppa var det en høyere prosentandel pasienter som grenset mot å ha det. Det er viktig å innlede behandling mot høyt blodtrykk i lungeårene på et tidlig tidspunkt, og studien tyder derfor på at DETECT kan være et nyttig verktøy for å forebygge pulmonal hypertensjon.

Vurdering av diastolisk funksjon med ultralyd

Oslo-professor og hjerteultralydekspert Otto Armin Smiseth publiserte i uke 50 to artikler om ultralyd og vurdering av diastolisk hjertefunksjon. Den ene – publisert i Journal of Echocardiography – tar for seg de beste metodene for å vurdere hjertets evne til å slappe av og fylles opp med blod i hvilefasen ved hjelp av Doppler-ultralyd. Denne ultralydteknologien fylte nylig 35 år, og Smiseth understreker at hjerteultralyd er anvendelig i vurdering av diastolisk hjertefunksjon hos alt fra personer uten symptomer til pasienter med alvorlig hjertesykdom. Det er spesielt nyttig å vurdere den diastoliske funksjonen til pasienter som ankommer sykehus med tilsynelatende uforklarlig tungpust eller andre symptomer på hjertesvikt til tross for normal systolisk hjertefunksjon.

Den andre artikkelen er en kommentarartikkel Smiseth har skrevet i samarbeid med kollega Thor Edvarsen. De to ekspertene kommenterer en ny studie som har vurdert forekomsten av diastolisk dysfunkjson i befolkningen basert på nye europeiske og amerikanske anbefalinger som kom i fjor og som Smiseth og Edvardsen var med på å utarbeide. Studien viser at svært få har svekket diastolisk hjertefunksjon utfra de nye retningslinjene, og langt færre enn det man får vet å benytte eldre retningslinjer. Forskerne bak studien antyder at for mange blir klassifisert uten diastolisk dysfunksjon, men Smiseth og Edvardsen påpeker at en hensikt med de nye retningslinjene er å øke treffsikkerheten slik at færre med god hjertefunksjon blir kategorisert med dysfunksjon. Kommentarartikkelen fokuserer også på hvordan en ny anvendelig ultralydmetode for diastolisk funksjon kan beregne fylningstrykket i venstre ventrikkel nøyaktig.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply