hjertemedisiner

Flere studier har vist at folk som er gift har bedre helse og lavere dødelighet enn de som ikke er gift. En grunn er at det er økonomisk gunstig å være gift. Ektefeller bidrar dessuten med støtte og praktisk hjelp i mange situasjoner, og de som er gift – og dermed også oftest har barn – er mindre tilbøyelige til risikoatferd. Nå viser en fersk norsk studie at gifte menn og kvinner også oftere enn ugifte går til innkjøp av medisiner for hjerte- og karsykdom.

Forskerne inkluderte personer mellom 50 og 80 år, og hentet opplysninger fra blant annet Reseptregisteret og Folkeregisteret mellom 2004 og 2008. Alle analysene ble justert for alder og utdanningsnivå. Åtte grupper av medisiner for hjerte- og karsykdommer ble tatt i betraktning.

Det viste seg at menn og kvinner som aldri hadde vært gift, hadde mer enn dobbelt så høy risiko for å dø av hjerte- og karsykdom som gifte. Risikoen var også sterkt forhøyet for skilte og for enker og enkemenn sammenlignet med gifte. Samtidig var det mindre sannsynlig at menn og kvinner som aldri hadde vært gift, kjøpte medikamenter for disse sykdommene. Blodtrykksmedisiner og medisiner for arytmier var de eneste unntakene.

Dette mønsteret skyldes spesielt at de som aldri hadde vært gift hadde en lav tilbøyelighet til å begynne å kjøpe slike medisiner. Når de først hadde begynt, hadde de ikke spesielt stor sannsynlighet for å slutte å kjøpe slike medisiner. Skilte, enker og enkemenn var mindre forskjellig fra de gifte når det gjaldt kjøp av medisiner for hjerte- og karsykdommer. De kjøpte mindre av noen typer og mer av andre typer.

Siden ugifte har en vesentlig høyere dødelighet av hjerte- og karsykdommer enn gifte, og det dessuten er en rekke andre studier som har vist at ugifte har høyere forekomst av og flere risikofaktorer for slike sykdommer, har de ugifte sannsynligvis større behov for medikamentell behandling og forebygging av hjerte- og karsykdommer. Når denne studien viser at spesielt de aldri-gifte faktisk kjøper – og dermed trolig også bruker – mindre av slike medisiner, er det tegn på alvorlig underforbruk. Et utilstrekkelig forbruk av potensielt livsforlengende medikamenter i en så stor gruppe av befolkningen anses av forskerne som et alvorlig folkehelseproblem. Underforbruket av slike medisiner blant spesielt de aldri-gifte – kombinert med at disse medisinene har blitt stadig viktigere – kan for øvrig ha vært medvirkende til den økende forskjellen i dødelighet mellom denne gruppen og de gifte.

Det kan være flere årsaker til den lavere medisinbruken blant ugifte. Forskerne antar at økonomiske forskjeller ikke spiller noen stor rolle, men at praktisk hjelp og oppmuntring fra ektefelle og eventuelt barn kan bidra til at flere gifte oppsøker helsevesenet og får en diagnose, og deretter kjøper og bruker de medisinene de har fått foreskrevet.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply