40 millioner mennesker i Europa har røykebein (perifer arteriell sirkulasjonssvikt), og tallet forventes å øke i takt med at andelen eldre i befolkningen stiger. I tilfeller der vanlig behandling med trening og medikamenter ikke har gitt ønsket effekt, kan forsnevringene av de trange blodårene i beina fjernes ved hjelp av utblokking, hvor et ballongkateter føres inn og sprenger ut plakket. Denne behandlingsmetoden heter perkutan transluminal angioplastikk, PTA.
– Røykebein er en mindre kjent sykdom enn annen hjerte- og karsykdom, og trolig underbehandlet og underdiagnostisert, forteller Elisabeth Bø i et videointervju med UNIKARD. I sin doktorgrad gjennomført ved Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus har hun sett på effekten av veiledet trening for pasienter i etterkant av PTA-behandling.
Er gangkapasitet forbundet med helserelatert livskvalitet?
Røykebein karakteriseres av smerter i beina når man går, og i den første studien i doktorgraden så Bø og kollegene hennes på sammenhengen mellom gangdistanse og helserelatert livskvalitet blant de 50 pasientene som deltok. Forskerne målte hvor langt pasientene klarte å gå i løpet av seks minutter, i tillegg til målinger av maksimal smertefri gangdistanse og maksimal total gangdistanse på en kontinuerlig test på tredemølle.
Det viste seg at mange pasienter undervurderte sin egen gangkapasitet, og forskerne mener det derfor kan være nyttig å teste gangdistansen som en del av den kliniske evalueringen av hvilken behandlingsmetode som egner seg best for hver enkelt pasient. Det var svake og moderate assosiasjoner mellom gangdistanse og noen av målene på helserelatert livskvalitet, men flesteparten var ikke statistisk signifikante.
Trening forbedrer smertefri gangdistansen etter utblokking
De to siste studiene i doktorgraden fokuserte på effekten av trening på henholdsvis kortere og lengre sikt i etterkant av utblokkingen. De 50 pasientene ble tilfeldig fordelt på to grupper, hvor bare den ene fikk treningsveiledning gjennom en periode på et helt år. Etter tre måneder så forskerne en tendens til større forbedringer på alle de tre gangtestene i gruppa som fikk veiledet trening enn i kontrollgruppa, men resultatene var ikke signifikante for noen av testene. Da pasientene ble testet igjen etter tolv måneder var imidlertid gangdistansen signifikant lengre blant pasientene som fikk veiledet trening, og denne gruppa scoret også bedre på livskvalitetskomponenter som fysisk funksjon, kroppslig smerte og vitalitet.
– Utblokking kan kanskje virke som en enkel løsning på dette problemet, men det er absolutt ikke risikofritt og den vedvarende effekten er usikker. Ved å tilby trening etter utblokking fokuserer vi både på det lokale problemet i beina og at den generelle formen er redusert på grunn av inaktivitet over lang tid. Våre og andre studier på området viser at trening er et viktig og effektivt supplement til utblokking hos denne pasientgruppa, forteller Bø.
Leave a reply