Videoopptakene med førsteforfatter Erik Madssen ble gjennomført da studien ble presentert på verdens største hjertekongress, ESC-kongressen i London, høsten 2015.


I fjor publiserte forskere ved Cardiac Exercise Research Group i Trondheim en studie som konkluderte med at trening kan bidra til å redusere plakk i hjertets kransårer ved angina pectoris og hjerteinfarkt. Nå viser nye analyser av de samme pasientene at det er pasienter med stabil angina som kan forvente seg de største positive endringene.

Les også: Trening reduserer plakk i kransårene til hjertepasienter

I den nye studien ønsket forskerne å undersøke nærmere hvilke faktorer som kan være avgjørende for at trening kan redusere den totale byrden av plakk i kransårene og den nekrotiske kjernen i midten av plakket. Volumet av denne kjernen av dødt vev er en markør for at plakket kan sprekke og gi opphav til sykdom senere. Forskerne registrerte en rekke kliniske variabler hos pasientene før den 12 uker lange treningsperioden, og studerte om hver av faktorene hang sammen med reduksjonen i plakket etter perioden.

Ingen av variablene hang sammen med reduksjonen i den totale byrden av plakk, og den eneste variabelen som viste seg å ha avgjørende betydning for endringer i den nekrotiske kjernen var om pasientene hadde stabil eller ustabil kransåresykdom. Mens den nekrotiske kjernen ble redusert hos 17 av 18 pasienter med stabil angina (94 %), var den tilsvarende prosentandelen ikke høyere enn 44 % blant resten av pasientene, som hadde ustabil angina eller hjerteinfarkt uten ST-elevasjon (NSTEMI). Studien kan ikke si noe om hvorfor sykdomskategorien har så avgjørende betydning, men forskerne spekulerer i at betennelsesprosesser som øker ved ustabil sykdom gjør plakket mer motstandsdyktig mot endringer.

– Vi tror at når pasientene får et hjerteinfarkt vil betennelsesprosessen inne i kransårene øke, noe som kan forhindre de positive endringene vi ser som følge av trening hos pasienter med mer stabil sykdom, forteller førsteforfatter Erik Madssen til UNIKARD.

Blant variablene som ikke hadde betydning for omfanget av reduksjonen i plakk var kjønn, alder, BMI, røykevaner, blodtrykk, tidligere hjerteinfarkt, nyresvikt, diabetes, maksimalt oksygenopptak og bruk av medisiner.

– En grunn til at vi ikke finner noe kan være at pasientene får svært god medisinsk behandling som vil være med på å utjevne mange av forskjellene mellom dem, sier Madssen.

Erik Madssen disputerte for sin doktorgrad 3. november. Les mer om forskningen på CERG-bloggen: Fysisk aktivitet bør vere ein sentral del i behandlinga av kransåresjukdom

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply