collage2

I løpet av 2015 har Hjertebloggen presentert nærmere 300 av de nyeste norske studiene innen hjerte- og karsykdom som er publisert i internasjonale tidsskrifter. På årets siste dag oppsummerer vi forskningsåret med de sakene som har blitt lest flest ganger. De ti sakene som ble lest aller mest presenteres under, mens en oversikt over de 50 mest leste sakene finnes i margen til venstre.

1. Lakseprotein kan bremse åreforkalkning

Den mest leste saken i 2015 ble faktisk publisert allerede i desember 2014. Forskere ved Universitetet i Bergen viste i samarbeid med italienske forskere at protein fra laks kan beskytte mot åreforkalkning, altså plakkavleiringer som tetter igjen innsiden av blodårene og fører til hjerte- og karsykdom.

laks

Både protein og omega-3-fettsyrer fra laks er godt for hjertet.

2. Økt åreforkalkning ved psoriasis

På andreplass er en studie som viser at pasienter med hudsykdommen psoriasis har økt mengde plakk i halspulsåren sammenlignet med personer som ikke har psoriasis. Forskerne fra Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus mener studien taler for at betennelsestilstanden som kjennetegner psoriasis også kan gi åreforkalkning.

3. – Ingen grunn til å være redd trening/Hardtrening svekker hjertefunksjonen ved arvelig hjertesykdom (video)

En studie fra Center for Cardiological Innovation ved Oslo universitetssykehus viser at hardtrening svekker hjertet til pasienter med den sjeldne, arvelige hjertesykdommen arytmogen høyre ventrikkel kardiomyopati. Studien fikk oppmerksomhet av både UNIKARD og Dagbladet, og vår tredje mest leste sak i 2015 inkluderer et videointervju der forskerne beroliger med at trening er bra for de aller fleste, og at det bare er grunn til å være forsiktig dersom man vet at man har sykdommen.

4. Kan forutsi gjentatt atrieflimmer ved hjelp av hjerteultralyd

Center for Cardiological Innovation innehar også fjerdeplassen på lista, med en studie om risikoen for tilbakefall av atrieflimmer etter ablasjonsbehandling. Inntil halvparten opplever at hjerterytmeforstyrrelsene kommer tilbake på et senere tidspunkt, men ved å gjennomføre en hjerteultralydundersøkelse før behandlingen kan legene forutsi hvilke flimmerpasienter som har størst risiko.

5. Ny behandling fungerer ikke bedre mot høyt blodtrykk (video)

Renal sympatisk denervering har blitt spådd å være framtidas behandlingsmetode for pasienter med høyt blodtrykk som ikke lar seg senke tilstrekkelig med medisiner. En analyse av all tilgjengelig forskning på området sår imidlertid tvil om den faktiske effekten av den moderne metoden, og vi filmet et intervju med den norske førsteforfatteren av artikkelen.

6. Hvem risikerer redusert helse etter hjerteklaffoperasjon?

Denne mye leste saken omtaler en studie fra Universitetet i Bergen som viser at lavt utdanningsnivå er en av faktorene som er sterkest forbundet med dårligere fysisk helse blant pasienter med aortastenose som har fått innsatt ny hjerteklaff. Forskerne mener dette kan indikere at lavt utdannede har mindre kunnskap om hvordan de skal ta vare på helsa si sammenlignet med personer med høyere utdanning.

7. Diabetes: Fysisk aktivitet normaliserer risikoen for hjertedød

En studie fra NTNU innehar sjuendeplassen på lista, og viser at pasienter med type 2 diabetes som er regelmessig fysisk aktive ikke har økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom sammenlignet med friske, inaktive personer. For inaktive diabetikere er imidlertid risikoen mer enn doblet.

joggesko

Fysisk aktivitet beskytter diabetikere mot hjertesykdom.

8. Trakeotomi reduserte medisinbruken etter hjernehinneblødning

Perkutan trakeotomi innebærer å lage en åpning i halsen og føre inn et rør for å hjelpe pasienter med å puste. Behandlingen viser seg å være trygg og effektiv for å holde hjernetrykket under kontroll med lavere medisindoser etter hjernehinneblødning, og saken om studien fra Oslo universitetssykehus var en av de mest populære på Hjertebloggen i 2015.

9. Automatiske brystkompresjoner øker overlevelse ved langvarig hjerte-lunge-redning

En ny studie fra Universitetet i Oslo og Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin har sammenlignet effekten av automatiske brystkompresjoner fra en maskin med manuelle kompresjoner for pasienter med hjertestans. Studien viser at automatiske kompresjoner gir økt sannsynlighet for å overleve dersom livredningen varer i mer enn et drøyt 16,5 minutter.

10. Lommeultralyd kan gi bedre oppfølging ved hjertesvikt

Forskere fra NTNU og Levanger sykehus snek seg med på topp-10-lista med en studie hvor sykepleiere ble lært opp til å undersøke væskeopphopning hos hjertesviktpasienter med lommeultralydapparater. Med de små apparatene fikk de nesten nøyaktig samme resultater som erfarne kardiologer som brukte større og langt dyrere ultralydutstyr.

(Foto: Nils Heldal/UNIKARD)

Ultralydapparatet Vscan er så lite at det får plass i ei frakkelomme  (Foto: Nils Heldal/UNIKARD)

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply