krill

En rekke studier viser at sjømat kan senke nivåene av fettstoffer i blodet og dermed være positivt for hjertehelsa. Nå har forskere fra Lipidgruppen ved Universitetet i Bergen vist at blodnivåene av to mindre kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom også kan endre seg etter inntak av et kosttilskudd bestående av omega-3-fettsyrer og proteiner fra krill.

Les også: Nytt kosttilskudd fra krill senket kolesterol og blodfett

Reduserte én risikomarkør, økte en annen

Tre grupper med seks rotter i hver spiste så mye de ville i løpet av fire uker. I to av gruppene var kasein og smult i dietten delvis erstattet av ulike mengder (6 % og 11 %) kosttilskudd framstilt ved hydrolyse av fersk krill.

Etter perioden var nivåene av homocystein redusert i 11 %-gruppa sammenlignet med kontrollgruppa. Homocystein er ei aminosyre som kan skade blodåreveggen og føre til åreforkalkning, og funnene indikerer dermed at krilltilskudd kan redusere risikoen for åreforkalkning ved å senke nivåene av homocystein i blodet. Imidlertid økte nivåene av metabolitten trimetylamin-N-oksid (TMAO) hos rottene i begge gruppene som hadde spist krill i fire uker sammenlignet med kontrollgruppa. TMAO er forbundet med økt åreforkalkning og alvorlige hjerte- og karrelaterte hendelser.

Les også: TMAO er forhøyet og forutsier dødelighet ved hjertesvikt

Hvordan senker krill homocystein?

Homocystein finnes ikke i mat, men dannes gjennom metylering i kroppen. Nivåene i blodet kan minke ved at homocystein omdannes til enten metionin, cystein. eller dimetylglysin, og resultatene fra studien indikerer at alle de tre omdanningsprosessene kan bli mer aktive etter inntak av krill.

Betain er avgjørende for omdanningen av homocystein til dimetylglysin, og forskerne oppdaget økte dimetylglysin-nivåer i blodet til rottene som hadde spist 11 %-dietten sammenlignet med kontrollrottene. Høye nivåer av dimetylglysin forbindes med lavere blodsukker, og å øke nivåene via kosttilskudd kan dermed ha potensial for å forebygge diabetes type 2.

Også remetylering av homocystein til metionin er avhengig av betain, i tillegg til vitamin B12. Metionin omdannes videre til metioninsulfoksid via en prosess som er avhengig av vitamin B3. Nivåene av metionin var ikke forskjellig i de tre rottegruppene etter diettperioden, men både metioninsulfoksid, B12 og en metabolitt assosiert med B3 økte som følge av 11 %-dietten. Dette kan indikere at krilltilskuddet også øker omdanningen av homocystein til metionin.

Videre så forskerne også en liten økning av cystein i 11 %-gruppa. Prosessering av homocystein til cystein er avhengig av vitamin B6, og krilltilskuddet økte nivåene av en metabolitt assosiert med B6. Forskerne tror det er omega-3-fettsyrene i krilltilskuddet som kan være gunstige for å øke omdanningen av homocystein til cystein, men samtidig tyder resultatene på at denne prosessen spiller mindre rolle for reduksjon av homocystein etter inntak av krilltilskudd enn de to øvrige omdanningsprosessene .

Er økte TMAO-nivåer egentlig skadelig?

De økte nivåene av TMAO indikerer at krilltilskudd også kan medføre økt risiko for åreforkalkning. Det er imidlertid slik at sjømat generelt inneholder mye TMAO, men likevel er bra for helsa, og forskerne spekulerer i at de positive effektene av krilltilskudd overgår de potensielt negative effektene av økte TMAO-nivåer.

TMAO produseres i leveren som følge av at henholdsvis kolin og karnitin danner trimetylamin i tarmen. Fosfatidylkolin er det dominerende fettstoffet i krill, og samtidig vår viktigste kilde til kolin. Krilltilskuddet inneholder imidlertid lite karnitin. Forskerne så at både nivåene av kolin og karnitin var økt i blodet i 11 %-gruppa etter kostholdsintervensjonen, noe som kan tyde på at TMAO fra krilltilskuddet ble tatt opp direkte og ikke som et resultat av omdanning fra kolin og karnitin til trimetalymin i tarmen. Det er uklart om TMAO har den samme negative effekten på blodårene når det ikke genereres fra trimetylamin.

Samtidig tyder de økte karnitinnivåene i blodet på at krilltilskudd kan øke produksjon av karnitin i kroppen, og tidligere studier indikerer at både omega-3-fettsyrer og betain kan øke karnitinproduksjonen. Dyrestudier har vist positiv effekt av økte karnitinnivåer på omsetningen av fettstoffer, men det er uklart om økt biosyntese av karnitin hos mennesker kan ha en positiv effekt på metabolske sykdommer.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply