Ved hjerteinfarkt og angina er årene som forsyner hjertet med blod tettet av plakk. Ikke alle kan få blokket ut de trange årene, og da er en koronar bypass-operasjon et alternativ. Det innebærer at en frisk blodåre fra et annet sted på kroppen hentes ut og sys inn forbi områdene som er forsnevret. Dette kalles en graft, og den mest brukte åren er en av de store venene som går langs innsiden av beinet. Det er imidlertid en viss risiko for at en slik venegraft skal gå tett i etterkant av operasjonen. En av hovedårsakene til det er intimal hyperplasi, en form for arrdannelse som skyldes skade på det innerste laget av blodåreveggen.

Mindre arrdannelse med ny teknikk

Vanligvis er det bare selve venen som hentes ut fra leggen. Men nå har forskere ved St. Olavs hospital undersøkt effekten av en ny metode der de også henter ut litt av vevet rundt venen. Tanken er at dette fører til at blodåreveggen tar mindre skade av venehøstingen.

– Et halvt år etter hjerteoperasjonen var arrdannelsen i venegraften signifikant lavere hos pasientene som hadde blitt behandlet med den nye venehøstingsteknikken, sier førsteforfatter Øystein Pettersen, som er lege i spesialisering og PhD-stipendiat ved NTNU. Resultatene fra studien ble nylig publisert i Journal of the American College of Cardiology, verdens høyest rangeste hjerteforskningstidsskrift.

Avansert målemetode

Til sammen ble 100 pasienter tilfeldig fordelt til en av de to behandlingsmetodene. Hos 54 av dem ble graden av intimal hyperplasi seks måneder etter operasjonen målt med den svært avanserte metoden optisk koherens-tomografi (OCT). Ved OCT brukes infrarødt lys til å fremstille bilder med svært høy oppløsning, og slik kunne forskerne måle tykkelsen på det innerste laget av blodåreveggen.

– Denne intimatykkelsen var i gjennomsnitt 0,36 millimeter hos pasientene som hadde fått konvensjonell behandling. I gruppa hvor den nye teknikken for venehøsting var brukt, var blodårene mindre innsnevret, med gjennomsnittlig tykkelse på 0,27 millimeter, forklarer Pettersen. Det var også mindre variasjon i intimatykkelsen i gruppa hvor den nye metoden ble benyttet.

Følges i fem år

Dermot kunne ikke forskerne påvise noen signifikant forskjell i hvor mange av venegraftene som ble fullstendig blokkert i de to gruppene, henholdsvis seks ved konvensjonell behandlingsmetoden og fire ved den nye teknikken.

– Det kunne vi heller ikke forvente i løpet av en så kort oppfølgingsperiode, og det blir spennende å følge pasientene videre, sier Pettersen.

Pasientene i studien ble operert ved St. Olavs hospital mellom april 2013 og desember 2014, og forskerne planlegger nye undersøkelser for å se hvordan det har gått med dem etter fem år.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply