Hjertesvikt kan være et resultat av svekket avslapningsevne og fylling av hjertet. Slik diastolisk dysfunksjon kan forårsakes av stive hjertekamre, som igjen er kan skyldes høyt blodtrykk, aortastenose eller diabetes. Ved økt trykk i hjertet settes en celletype som heter fibroblaster på strekk, aktiveres og blir til myofibroblaster. Myofibroblastene produserer bindevevsproteiner – først og fremst kollagen – i den ekstracellulære matriksen (substansen som finnes mellom hjertecellene), noe som på sikt fører til fibrose i hjertet. Økt kollagen alene kan imidlertid neppe forklare økt stivhet i hjertet, og dannelsen av kryssbroer mellom kollagenmolekyler er sannsynligvis også viktig.
I dag finnes det ingen effektiv behandling av fibrose i hjertet og diastolisk dysfunksjon, men forskere ved Institutt for eksperimentell medisinsk forskning (IEMF) publiserte nylig en studie som kan bidra til økt forståelse for de molekylære mekanismene som ligger til grunn for at hjertet blir stivere. Sentralt i funnene står et protein som heter syndecan-4.
Forskerne benyttet mus som hadde blitt påført økt trykk i hjertet for å undersøke hvordan syndecan-4 spiller inn for fibrose. Resultatene viste at syndecan-4 oppreguleres kraftig ved økt trykk i hjertet og fungerer som en sensor for fibroblastene. Dette vil føre til at NFAT-signalveien aktiveres, og omdanning av fibroblaster til myofibroblaster. De aktiverte myofibroblastene vil produsere store mengder kollagen, i tillegg til proteinet osteopontin (OPN). OPN aktiverer et enzym som heter LOX, som på sin side resulterer i økt dannelse av kryssbroer mellom kollagenmolekylene og dermed økt stivhet i hjertet.
Forskerne sammenlignet resultatene fra mus som manglet syndecan-4 med mus som hadde proteinet intakt. Hos mus med økt trykk i hjertet, men mangel på syndecan-4, var stivheten i hjertet betraktelig mindre enn hos musene som hadde proteinet. Disse musene hadde også redusert LOX-produksjon og redusert dannelse av kollagene kryssbroer, noe som kan forklare den reduserte stivheten. Molekyler som bryter kjeden av reaksjoner fra syndecan-4 til LOX vil dermed potensielt kunne være effektive for å redusere fibrose i hjertet.
Leave a reply