De som sykler har lavere hjerte- og karrisiko

– Vi bør legge til rette for sykling for å øke det fysiske aktivitetsnivået i flerkulturelle befolkningsgrupper med lav sosioøkonomisk status, skriver forskere fra Høgskulen på Vestlandet om sin nye studie. De har studert nesten 2500 voksne fra bydelen Romsås i Oslo, og vist en klar sammenheng mellom det å bruke sykkel som transportmiddel og bedre hjerte- og karhelse.

– I befolkningsgrupper med lav sosioøkonomisk status kan sykling og gange bidra til en stor potensiell helsegevinst ettersom denne gruppa har høyere risiko for livsstilssykdommer. Aktiv transport i form av gange og sykling er dessuten mindre vanlig enn i befolkningen generelt, skriver forskerne videre. 

Deltakerne

Forskningsprosjektet «Mosjon på Romsås» hadde som mål å promotere fysisk aktivitet i ei befolkningsgruppe med lav sosioøkonomisk status, og totalt 6140 personer mellom 30 og 67 år ble invitert til helseundersøkelsen i 2000. 2950 av dem deltok, og forskerne fikk full informasjon om aktivitetsvanene til 2445 av dem.

Deltakerne fortalte forskerne hvor fysisk aktive de var og hva slags type aktivitet de gjennomførte, hvor lang utdanning de hadde, om de jobbet og om de røykte. Forskerne hentet i tillegg inn informasjon om deltakernes opprinnelsesland, og målte blodtrykk, BMI og tok blodprøver for å måle kolesterol og blodsukker.

Blant deltakerne hadde 18 % ikke-vestlig bakgrunn. Nesten en fjerdedel var uten inntektsgivende arbeid, og omtrent like mange hadde kun fullført grunnskole som høyeste utdanning. Nær to av tre jobbet fulltid, og rundt fire av ti hadde utdanning utover videregående skole. 37 % var røykere.

6,4 % av deltakerne i studien hadde diabetes, mens over en fjerdedel hadde høyt blodtrykk og over halvparten hadde usunne kolesterolverdier. To av tre hadde BMI over normalvekt, og en av fem hadde fedme. En av tre deltakere hadde tre eller flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, mens kun en fjerdedel ikke hadde noen.

Resultatene

Syklister er friskere

Litt over en fjerdedel av deltakerne oppgav at de hadde for vane å bruke sykkelen som transportmiddel – minst 10 minutter hver uke. Det var en lavere andel av de som hadde ikke-vestlig bakgrunn som syklet. Arbeidsløse syklet også i mindre grad enn de som hadde inntektsgivende arbeid, og høyere utdanning hang tett sammen med mer bruk av sykkel som transportmiddel. Røykere syklet dessuten sjeldnere enn ikke-røykere. I tillegg viste det seg at de som brukte sykkelen som transportmiddel også var mer fysisk aktive på fritida enn de som ikke gjorde det.

Syklistene hadde lavere sannsynlighet for å ha diabetes, ugunstig kolesterolprofil og fedme enn befolkningsgruppa for øvrig. Selv etter justering for andre faktorer som skilte syklistene fra resten, var sannsynligheten for diabetes 27 % lavere, sannsynligheten for fedme 29 % lavere, og sannsynligheten for lave nivåer av det gode HDL-kolesterolet 22 % lavere. Syklistene hadde også lavere sannsynlighet for å ha opphopning av minst tre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Gående er også litt friskere

Over åtte av ti deltakere sa at de ofte gikk når de skulle forflytte seg. De som ikke brukte beina som transportmiddel hadde lavere utdanning enn de som gjorde det, men for øvrig var det ingen større forskjeller mellom de to gruppene.

Sannsynligheten var omtrent 30 % lavere for å ha høyt systolisk blodtrykk og fedme blant de gående. For blodtrykk gjaldt det samme også etter justering for forskjeller mellom gruppene, mens sammenhengen mellom gange og redusert sannsynlighet for fedme ikke lenger var stastisk sikker.

Forskernes tolkning

– Lav sosioøkonomisk status er en risikofaktor for en stillesittende livsstil. Aktiv transport i form av gange og sykling er billig, og kan potensielt gjøre fysisk aktivitet til en del av hverdagen til personer med lav utdanning, og minke de sosioøkonomiske forskjellene i fysisk aktivitetsnivå. De fleste har behov for å dra på jobb eller andre aktiviteter de kan gå eller sykle til, skriver forskerne.

Studien deres viser at sykling er forbundet med mindre opphopning av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. De som sykler som transport har også mindre diabetes og fedme. Å bruke sykkelen var koblet til flere helsefordeler enn å gå, selv om de som brukte beina som transportmiddel gikk vesentlig mer enn syklistene syklet. Det kan i følge forskerne muligens forklares av at den foretrukne intensiteten er høyere når man sykler enn når man går.

– Studien bekrefter at fysisk aktivitet er forbundet med redusert risiko for type 2-diabetes, og viser at denne sammenhengen kun gjelder for sykkel som transportmiddel og ikke gange. Resultatene indikerer at selv små mengder sykling kan redusere risikoen, skriver forskerne, før de fortsetter.

– Så vidt vi vet er dette den største studien som har sett på sammenhengen mellom sykling og HDL-kolesterol. I motsetning til sykling, var ikke gange assosiert med HDL-nivåene. Det kan tyde på at treningsintensiteten ved gange som transport er for lav til å øke nivåene av HDL-kolesterol.

– Årsaken til at transport i form av gange, men ikke sykling kanskje kan redusere faren for høyt blodtrykk er uklar. De som pleide å gå brukte i snitt sju ganger lengre tid på slik transport enn syklistene gjorde på å sykle. Det kan tyde på at varigheten på aktiviten er viktigere enn intensiteten når det gjelder å senke systolisk blodtrykk, hevder forskerne videre.

De understreker at studien er basert på delvis selvrapportert tverrsnittdata, og derfor ikke er egnet til å si noe sikkert om årsakssammenhengen mellom aktiv transport og framtidig hjerte- og karrisiko. Det er ikke utenkelig at for eksempel personer med diabetes og fedme i mindre grad enn andre velger å gå eller sykle på grunn av tilstanden sin.