(Foto: Nils Heldal/UNIKARD)

Å oppdage væskeopphopning på et tidlig tidspunkt er viktig for å unngå forverring av hjertesvikt. I fjor publiserte forskere ved Sykehuset Levanger og NTNU en studie som viser at kardiologiske sykepleiere som har lært å bruke lommeultralydapparater presist kan beregne væskeansamling både i pleurahulene og den nedre hulvenen i brysthulen hos hjertesviktpasienter. Vanndrivende medisiner (diuretika) er den beste behandlingen av væskeretensjon, og nå har forskerne gjennomført en ny studie som tyder på at å oppdage væskeansamling ved hjelp av lommeultralyd er klinisk viktig for den videre medisinske behandlingen av pasientene.

– Vi fant at en relativ høy andel av pasientene som ble fulgt opp ved hjertesviktpoliklinikken hadde pleuravæske. I tillegg fant vi at ultralydundersøkelsen hadde større betydning for dosering av diuretika enn andre rutinemessige undersøkelser og blodprøver, forteller fag- og forskningssykepleier Guri Holmen Gundersen, som er førsteforfatter bak studien.

Les mer: Lommeultralyd kan gi bedre oppfølging ved hjertesvikt

Resultatene fra studien baserer seg på undersøkelser av 62 pasienter som besøkte hjertesviktpoliklinikken ved Sykehuset Levanger ved totalt 119 anledninger. Hver eneste gang ble de undersøkt av to spesialsykepleiere, én med bruk av lommeultralyd og én uten bruk av lommeultralyd. Etter undersøkelsene diskuterte et team bestående av sykepleier og hjertespesialist eventuelle justeringer i den videre behandlingen av pasientene. Bare i 89 av konsultasjonene mellom sykepleier og kardiolog var de to teamene (med eller uten ultralyd) enige om den videre doseringen av vanndrivende medisiner, og ultralydundersøkelsen endret dermed behandlingen hos i 30 av 119 tilfeller.

– Ved bruk av lommeultralydapparat kan tidlige tegn til dehydrering eller forverring av hjertesvikt oppdages før pasienten får symptomer med tung pust, vektøkning og ødemer. Riktig dosetilpasning av diuretika vil raskt bedre tilstanden, og episoder med akutt forverring av sykdommen hvor sykehusinnleggelse påkreves kan unngås, sier Gundersen.

Hele 42 % av pasientene hadde opphopning av pleuravæske i denne studien, noe som viser at dette er vanlig ved hjertesvikt. Volummålingene av væskeansamling med lommeultralyd var den enkeltfaktoren som hadde størst betydning for hvor store doser diuretika pasientene ble behandlet med og eventuelle endringer i dosene etter oppfølgingsbesøket. Mer aggressiv behandling mot nylig oppstått væskeretensjon kan gjenopprette væskebalansen og potensielt forbedre prognosen til pasientene. Forskerne anser funnene fra denne studien som lovende, men understreker at det gjenstår å se om effektene på justering av medisindose har klinisk betydning for hvordan det går med pasientene på lengre sikt.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply