Svekkede blodårer hos inaktive snusere

– Dårlig endotelfunksjon kan være et tidlig varselssignal om framtidig hjerte- og karsykdom, og funnene indikerer at inaktive menn som snuser kan ha økt risiko, oppsummerer forskerne fra Cardiac Exercise Research Group ved NTNU i en ny artikkel i forskningstidsskriftet PLOS ONE. De har undersøkt blodårefunksjonen hos 1592 menn som deltok i Fitness-delen av Den tredje Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3).

Yngre og sprekere enn røykere

14,9 % av mennene oppgav at de brukte snus. 28,1 % røykte, mens 1,3 % både røykte og snuste. Snusbrukerne var yngre enn røykerne, og hadde høyere utdanning, inntekt, oksygenopptak og fysisk aktivitetsnivå. De hadde også færre av de tradisjonelle risikofaktorene for hjerte- og karsykdom, blant annet lavere blodtrykk, høyere nivåer av det gode HDL-kolesterolet og lavere nivåer av totalkolesterol og triglyserider i blodet.

De første analysene forskerne gjorde tok høyde for forskjellen i alder mellom gruppene, og viste at blodårefunksjonen var signifikant dårligere hos snusbrukerne enn hos de som verken røykte eller brukte snus. Funksjonen var dårligst hos snusbrukere som rapporterte at de også røykte.

Svekket hos inaktive snusere

I videre analyser justerte forskerne for forskjeller i utdanning, inntekt og fysisk aktivitetsnivå mellom gruppene, og da var det ikke lenger noen statistisk sikker forskjell mellom snusbrukerne og de tobakkfrie deltakerne. Inaktive snusbrukere hadde derimot signifikant dårligere endotelfunksjon enn aktive personer som verken røykte eller snuste. Inaktivitet ble definert som å ikke oppfylle helsemyndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet.

Det var også en tendens til at de snuserne som hadde dårligere kondisjon enn normalen for sin aldersgruppe hadde redusert endotelfunksjon sammenlignet med røyk- og snusfri personer med høyere oksygenopptak. Imidlertid var heller ikke denne forskjellen statistisk signifikant. Oksygenopptaket ble målt som en del av kondisprosjektet i HUNT3.

– Å anbefale snus som et trygt alternativ til tobakksrøyking kan ikke lenger anses som velbegrunnet. Det er å lure ungdom til å bli avhengig av et stoff som på lang sikt kan gi alvorlige helseproblemer, sier overlege og førsteforfatter Eli-Anne Skaug til NTNUs forskningsmagasin Gemini.no.

Ikke kvinner eller syke

Endotelet er det innerste cellelaget i blodåreveggen, og har dermed direkte kontakt med blodet. Disse cellene er med på å sørge for at blodårene slapper av og kan utvide seg for å øke blodstrømmen når man gjør fysisk krevende arbeid. Friske endotelceller hindrer også at skadelige stoffer fester seg til karveggen, og forebygger dermed blodpropp, mens dårlig endotelfunksjon er en forløper for hjerte- og karrelaterte episoder og forbindes med økt risiko for åreforkalkning.

Flow-mediert vasodilatasjon (FMD) er et mål på utvidelsen av blodårene, og brukes for å undersøke endotelfunksjonen. FMD måles ved hjelp av ultralyd. Det var slike målinger forskerne benyttet i studien. De valgte kun å se på sammenhengen mellom endotelfunksjonen og snusbruk blant menn, ettersom kun seks av kvinnene som deltok i Fitness-delen av HUNT3 rapporterte at de brukte snus på daglig basis. Forskerne hadde også blant annet ekskludert deltakere med astma, KOLS, kreft og hjerte- og karsykdom, og kan derfor ikke vite om funnene i studien er overførbare til andre grupper enn friske menn.

Skyldes svekkelsene snusbruken?

Resultatene kan ikke brukes til å konkludere med at snus svekker funksjonen til blodårene. Studien baserer seg på tversnittdata hvor snusbruk og endotelfunksjon er målt på samme tidspunkt, og assosiasjoner fra observasjonsstudier kan ikke bekrefte årsakssammenhenger mellom de to tingene som knyttes til hverandre. Studier som strekker seg over en lengre tidsperiode må til dersom man vil undersøke om redusert endotelfunksjon utgjør en direkte kobling mellom snusbruk og økt risiko for hjerte- og karsykdom. Dessuten understreker forskerne at de baserer seg på selvrapporterte opplysninger om tobakksbruk og fysisk aktivitet, og at noen deltakere derfor kan ha blitt plassert i en annen gruppe enn de hører hjemme.

Eli-Anne Skaug er likevel tydelig på sin anbefaling til unge:

– Ikke begynn å snuse. Snusen har nok en langt større skadelig effekt på blodårene enn det man har trodd. Det er kanskje ikke så lett for en 17-åring å tenke at man får sitt første hjerteinfarkt når man er 43 år. Men jeg håper det siger inn, i alle fall, sier hun til TV2.

Video fra Gemini.no: Eli-Anne Skaug forteller om studien til NTNUs eget forskningsmagasin Gemini.no.