Mandag 3. desember disputerer Harald Arne Bergan for sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo.


DE VIKTIGSTE RESULTATENE:

  1. Åtte av åtte griser med hjertestans ble gjenopplivet med moderne ekstrakorporal hjerte- og lungeredning.
  2. Nedkjøling hadde ingen effekt ved ekstrakorporal hjerte- og lungeredning.
  3. Behandling med betablokkere kan øke den negative effekten av nedkjøling på hjertefunksjonen.

KORT OPPSUMMERING:

(1) Ekstrakorporal hjerte- og lungeredning kan være en nyttig gjenopplivningsmetode ved hjertestans, indikerer resultatene fra Bergans første artikkel. Åtte griser som ble påført ventrikkelflimmer og hjertestans i 15 minutter ble vellykket gjenopplivet og stabilisert. Hjertefunksjonen til grisene var imidlertid kraftig svekket etter prosedyren. Ekstrakorporal hjerte- og lungeredning ved hjertestans innebærer et inngrep som gjør at blodsirkulasjonen gjenopprettes ved hjelp av et mekanisk pumpe mens pasientens eget hjerte står stille. Teknologien ligner på den som benyttes ved åpen hjertekirurgi med hjerte-lunge-maskin.

(2) Ekstrakorporal hjerte- og lungeredning gjør det mulig å senke kroppstemperaturen til pasienten raskt ned til 32–33 °C, med mål om at både hjertet og hjernens funksjonsevne skal bevares bedre. I den andre artikkelen i doktorgraden kunne imidlertid ikke Bergan påvise noen effekt på hjertefunksjonen av slik terapeutisk hypotermi ved ekstrakorporal hjerte- og lungeredning.

20 griser med hjertestans ble benyttet i eksperimentene, og tilfeldig fordelt til ekstrakorporal gjenopplivning ved enten 38 °C eller 32–33 °C. Alle dyrene fikk gjenopprettet sirkulasjonen etter hjerte- og lungeredning, men i begge gruppene var samtlige mål på pumpefunksjonen til venstre hjertekammer svekket med mellom 50 og 70 %.

Hjertebloggen omtalte studien nærmere i en egen sak i 2017:

Ingen effekt av nedkjøling ved ekstrakorporal hjerte- og lungeredning

(3) Infusjon av betablokkeren esmolol forsterker de ugunstige effektene av nedkjøling på både systolisk og diastolisk hjertefunksjon. Eksperimentet i den tredje studien ble gjennomført på ti friske grisehjerter både mens de slo spontant og under kunstig pulsøkning. Sammenlignet med ved normal kroppstemperatur og uten esmolol reduserte kombinasjonen av begge behandlingene flere mål på hjertefunksjonen med omtrent 40 %.

Leave a reply