121 pasienter som ble behandlet ved slagenheten på Haukeland universitetssykehus svarte på et spørreskjema om subjektive helseplager. Dette er plager som ikke har noen åpenbar årsak, og som ikke kan oppdages ved hjelp av medisinske tester. Etter seks måneder sjekket forskerne hvordan det hadde gått med pasientene.

– Høy grad av subjektive helseplager forutsa redusert funksjonsnivå et halvt år etter hjerneslaget, sier førsteforfatter Håkon Hofstad ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus.

Kvinner mest utsatt

Helseplagene ble vurdert ut fra et skjema på til sammen 29 spørsmål innen kategoriene muskel- og skjelettsmerter, allergier, forkjølelsessymptomer, mage- og tarmplager og såkalte pseudonevrologiske plager. Den siste kategorien omfatter blant annet søvnproblemer, svimmelhet, hjertebank og angst. Kvinnene i studien oppgav høyere grad av subjektive helseplager enn mennene før hjerneslaget.

Tidligere studier har vist at kvinner uavhengig av andre faktorer har dårligere funksjonsevne enn menn etter et hjerneslag. I denne studien forsvant sammenhengen mellom kjønn og prognose fullstendig da forskerne justerte analysene for subjektive helseplager. Det har ingen gjort før, og resultatene kan tyde på at høyere grad av subjektive helseplager – og ikke kjønn i seg selv – forklarer hvorfor kvinner har dårligere funksjon etter hjerneslag.

Videre var subjektive helseplager en av svært få variabler som var uavhengig forbundet med endringer i funksjonsnivå mellom de to målingene.

– Subjektive helseplager kan behandles i rehabiliteringsperioden, for eksempel med kognitiv terapi eller innføring i mestringsstrategier. Dette kan potensielt bidra til at pasienter oppnår bedre funksjonsevne etter hjerneslag, sier Hofstad.

Så på 30 variabler

Forskerne undersøkte også om 29 andre variabler hadde betydning for funksjonsprognosen til pasientene. Totalt inkluderte studien 229 pasienter. Subjektive helseplager ble altså kun undersøkt hos 121 av dem, ettersom denne variabelen først ble inkludert i studieprotokollen etter en stund.

Som forventet var pasientenes funksjonsnivå målt på slagenheten det som var mest avgjørende for funksjonsnivået etter seks måneder. Dette støtter tidligere studier som viser at slagets alvorlighetsgrad er det beste målet for å forutsi hvordan det går med pasientene. Også personer med tidligere slag eller perifer karsykdom hadde økt risiko for redusert funksjonsevne etter et halvt år i de multivariate analysene, og det samme gjaldt de som måtte få tilført næring gjennom en sonde.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply