Trombolyse økte risikoen for å dø innen en uke etter et iskemisk hjerneslag, men de neste tre årene var dødeligheten signifikant lavere enn for pasienter som ikke fikk trombolyse. Resultatene stammer fra analyser av 1946 norske, svenske og britiske slagpasienter som var inkludert i den store IST-3-studien.

– Betryggende

– Ja, det er en tidlig risiko ved å gi trombolyse. Det kan vi ikke overse, men våre resultater viser at på lang sikt er det virkelige fordeler, sa professor og overlege Eivind Berge ved Oslo universitetssykehus da resultatene ble presentert på en stor hjerneslagkongress tidligere i år. Nå er artikkelen om studien publisert i The Lancet Neurology, verdens høyest rangerte tidsskrift innen hjerneslag og andre sykdommer som rammer nervesystemet.

IST-3 ble gjennomført ved 156 sykehus i 12 land mellom 2000 og 2011. Slagpasienter som kunne behandles innen seks timer etter at de fikk de første symptomene ble inkludert og tilfeldig fordelt til to behandlingsgrupper. Begge gruppene fikk standardbehandling, mens den ene i tillegg fikk trombolyse med intravenøs vevsplaminogenaktivator (alteplase). Tidligere er det publisert resultater som viser at pasientene i trombolysegruppa hadde bedre nevrologisk funksjonsevne enn kontrollgruppa et halvt år etter behandlingen, men likevel ikke lavere dødelighet fram til 18 måneder. Forskerne kaller de nye analysene betryggende for både pasienter, leger og pårørende.

– Alteplase forverrer ikke overlevelsen på lang sikt, slik noen har fryktet. Og dersom pasienten overlever i sju dager, er det en signifikant fordel av alteplase på dødelighet over lengre tid, sa Berge under sitt innlegg på kongressen, ifølge Medscape. I tidsskriftartikkelen påpeker også forskerne at mange pasienter er villige til økt risiko i den akutte fasen dersom det oppveies av større fordeler på lengre sikt. Tidligere studier har vist at trombolyse både bedrer funksjonsevnen og livskvaliteten etter hjerneslag.

Gjelder også eldre og ved store slag

To tredjedeler av pasientene i IST-3 ble inkludert fra Storbritannia, Norge og Sverige, og det er altså disse pasientene som er med i den nye studien. De tre landene registrerer informasjon om død i nasjonale dødsregistre, noe som gjør det mulig å følge opp pasientene over lang tid. 203 av pasientene var norske.

Innen sju dager etter hjerneslaget var 99 av 967 pasienter i trombolysegruppa døde. I gruppa som fikk standardbehandling døde bare 65 av 979 pasienter den første uka. Dermed var risikoen 53 % høyere blant de som fikk trombolyse, og forskjellen mellom gruppene var statistisk signifikant. Forskjellen skyldtes flere dødsfall på grunn av hjerneblødning eller hevelser rundt det opprinnelige hjerneinfarktet etter trombolyse.

Fra dette tidspunktet og fram til tre år etter slaget var det derimot motsatt: Risikoen for å dø var 22 % lavere i trombolysegruppa enn i den andre gruppa. Totalt døde 47 % av pasientene i trombolysegruppa og 50 % av deltakerne i standardgruppa i løpet av tre år. Også for hele perioden samlet sett var det en klar, men ikke signifikant, trend til lavere total dødelighet blant pasientene som fikk alteplase.

Undergruppeanalyser viste at forskjellene mellom behandlingsgruppene var de samme uansett hvor gamle slagpasientene var og uansett hvor alvorlig hjerneslag de hadde hatt.

– Også eldre og de med alvorlige slag har økt risiko for hjerneblødning og død de første dagene etter trombolyse. Men vi bør likevel gi disse pasientene alteplase, ettersom effekten er like gunstig som for andre pasienter på lengre sikt, uttalte Berge.

Artikkelen er kommentert av den tyske eksperten Rüdiger Seitz i samme nummer av The Lancet Neurology. Han understreker at funnene til Berge og kollegene er svært viktige og bidrar til å danne et solig grunnlag for å støtte trombolytisk behandling som det beste alternativet etter et akutt iskemisk hjerneslag.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply