stoppeklokke

Svært tidseffektiv intervalltrening er trolig ikke nok til å senke blodsukkeret for pasienter med diabetes type 2, men man kan påvirke enkelte andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Det er hovedkonklusjonen i pilotstudien vår som nylig ble publisert i Journal of Sports Science & Medicine.

18 pasienter med type 2-diabetes ble tilfeldig fordelt til to treningsgrupper. Halvparten trente sprintintervaller på tredemølle med 20 % stigning tre ganger i uka, hvor de løp på den aller høyeste hastigheten de klarte å holde i 20 sekunder. Hver økt varte i ti minutter, og i løpet av økta gjennomførte de to slike sprintinvervaller med maksimal intensitet. Etter 12 uker hadde deltakerne økt det maksimale oksygenopptaket sitt med ca. 5 % og senket det diastoliske blodtrykket sitt signifikant, men verken langtidsblodsukkeret, insulinfølsomheten eller fettprosenten hadde endret seg.

De ni siste pasientene trente noe mer, men fortsatt langt mindre enn helsemyndighetenes minimumsanbefalinger. Tre ganger i uka fullførte de ei treningsøkt som bestod av ti ett minutter lange høyintensitetsintervaller på tredemølle, med 75 sekunder aktiv pause mellom hvert drag. Intensiteten på intervallene var ca. 90 % av makspuls, og hver treningsøkt varte i litt under en halvtime. Deltakerne i denne gruppa forbedret det maksimale oksygenopptaket sitt med over 10 % på 12 uker, altså mer enn de som trente sprintintervaller, og de reduserte også fettprosenten sin fra gjennomsnittlig ca. 29 % til 27,5 %. I tillegg forbedret de evnen til å hente seg inn igjen etter maksimal anstrengelse, målt i form av hvor fort pulsen sank de første to minuttene etter oksygenopptakstesten.

Litt trening bedre enn ingen?

Alle målene deltakerne i to de gruppene forbedret sier noe om risikoen for å få hjerte- og karsykdom. Selv om endringene var små, kan studien være et signal om at bare litt trening er bedre enn ingen for inaktive med diabetes type 2 som ønsker å redusere sin egen risiko for hjerte- og karsykdom. Flere og flere nordmenn har diabetes, og trening er sammen med medisiner og et sunt kosthold en viktig del av behandlingen. Likevel er det svært få av de som har type 2-diabetes som trener så mye som de blir anbefalt, og mange oppgir tidspress som den viktigste årsaken. Vi gjennomførte studien fordi vi ville se på om treningsøkter som tar svært kort tid likevel kan være effektive for denne gruppa pasienter.

Studien vår har en del begrensninger, for eksempel at de to treningsgruppene ikke ble sammenlignet med ei kontrollgruppe som ikke trente. I tillegg hadde deltakerne i sprintgruppa høyere langtidsblodsukker og generelt tendenser til dårligere helse enn deltakerne i den andre gruppa da studien startet, til tross for at fordelingen av deltakere til de to gruppene var tilfeldig. Studien er også liten og løper over en nokså kort tidsperiode, og det er behov for større studier som ser på tidseffektive treningsprotokoller over lengre tid for inaktive pasienter med diabetes type 2.

LES OGSÅ:

Ny treningsstudie: Kjells framgang forbløffet legen

Trening normaliserte tilbakevridning av hjertet ved diabetes type 2

 

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply