blodtrykk

Resultatene fra den amerikanske SPRINT-studien (Systolic blood PRessure INtervention Trial) vakte oppsikt i både internasjonale og norske medier da de ble presentert i fjor høst. I Aftenposten het det blant annet:

800.000 nordmenn må i dag ta blodtrykksmedisin. Dersom funn fra amerikansk forskning er korrekt, må inntil 100.000 flere kanskje behandles.

Aftenposten, 22. september 2015

SPRINT inkluderte mer enn 9300 personer over 50 år med systolisk blodtrykk høyere enn 130 mmHg, og viste klare fordeler av medisinering ned til under 120 mmHg sammenlignet med dagens behandlingsmål på 140 mmHg. Den samlede risikoen for hjerterelatert død, hjerteinfarkt og annen koronarsykdomhjerneslag og hjertesvikt var 25 % lavere i gruppa som fikk den mest intensive behandlingen, og intervensjonen ble avsluttet ett år tidligere enn planlagt fordi resultatene var så slående. I en ny lederartikkel kommenterer redaktørene i tidsskriftet Blood Pressure – blant dem professor og overlege Sverre E. Kjeldsen ved Oslo universitetssykehus – styrker og svakheter ved SPRINT-resultatene, og peker på flere aspekter som må vurderes før man tar i bruk nye behandlingsmål for høyt blodtrykk.

Den reduserte risikoen ved intensiv behandling var først og fremst drevet av redusert risiko for hjertesvikt, mens det ikke var statistisk signifikante forskjeller mellom gruppene når det gjaldt hjerneslag og koronarsykdom. Redaktørpanelet kommenterer at det var mer omfattende bruk av vanndrivende legemidler i gruppa som fikk den mest intensive behandlingen. Dette kan ha bidratt til å skjule symptomer på hjertesvikt hos pasienter i denne gruppa, mens redusert bruk av vanndrivende legemidler sammenlignet med før intervensjonen kan ha avdekket slike symptomer i gruppa der behandlingsmålet var 140 mmHg.

Når blodtrykk måles på legekontoret er det høyere enn det gjennomsnittlige blodtrykket gjennom dagen, men denne forskjellen elimineres når pasienten sitter på et rom for seg selv mens målingene pågår. Det var den sistnevnte målemetoden som ble benyttet i SPRINT, og studien omgår dermed det velkjente problemet med såkalt white coat hypertension. Metoden i studien minker imidlertid overførbarheten til den kliniske hverdagen, og forskjellen mellom målinger av det systoliske blodtrykket med de ulike metodene kan være så mye som 20 mmHg. Dermed kan man argumentere for at den intensive intervensjonen faktisk ikke senket blodtrykket mer enn det som er dagens anbefalte behandlingsmål på 140 mmHg.

90 % av deltakerne i studien benyttet blodtrykksmedisiner før de ble inkludert i studien, og hadde dermed trolig opprinnelig et systolisk blodtrykk som var høyere enn 140 mmHg. Dette begrenser verdien av studien med tanke på å argumentere for blodtrykkssenkende behandling for risikopasienter med et ubehandlet systolisk blodtrykk mellom 120 og 140 mmHg. Lederartikkelen påpeker også at det er diskutabelt om 120 mmHg er realistisk mål for personer med svært høyt systolisk blodtrykk mellom 170 og 200 mmHg. På tross av at SPRINT-studien gir grunn til å argumentere for å senke høyt systolisk blodtrykk ned til under 120 mmHg, konkluderer derfor Kjeldsen og kollegene med at det fortsatt er mange uklare aspekter knyttet til studien.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply