European Society of Cardiology arrangerer hvert år verdens største og mest innflytelsesrike kongress innen hjerte- og karforskning. Mer en 30 000 hjertespesialister, forskere og andre fagfolk fra over 140 land deltar. I år er ESC-kongressen i Roma, og mange av de viktigste nye forskningsfunnene som presenteres er det norske forskere som står bak. Flere av dem er blant høydepunktene allerede på kongressens første dag, lørdag 27. august. Fullstendig norsk program finnes i margen til venstre (nederst i saken for mobilbrukere).

Advances in Science:

Vektreduksjon reverserer forstørret hjerte ved høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk skader hjertet, blant annet ved å bidra til hypertrofi, hvor hjertemuskelen er forstørret og fortykket. Dette er gjenstand for en egen Advances in Science-seanse under ESC-kongressen lørdag formiddag, og bergensforskerne Mai Tone Lønnebakken og Eva Gerdts er blant de fem forskerne som har presentasjoner i løpet av den halvannen timer lange seansen.

Postdoktor Lønnebakken presenterer en ny studie som er gjennomført i samarbeid med forskere fra Napoli i Italia. De har undersøkt hjertene til 1754 pasienter med fedme som var under behandling for høyt blodtrykk. 1061 av dem fikk påvist hypertrofisk venstre ventrikkel da de ble undersøkt for første gang.

På den siste oppfølgingskontrollen etter median fire år hadde 27 % av pasientene redusert kroppsvekta med 5 % eller mer. Det viste seg at disse pasientene hadde nesten dobbelt så høy sannsynlighet for å ha redusert graden av hypertrofi til normale nivåer eller med minst 10 %, sammenlignet med pasientene som ikke hadde gått ned i vekt. Dette gjaldt uavhengig av andre faktorer som kunne ha påvirket sammenhengen. 

Eva Gerdts oppsummerte seansen med et innlegg om framtidige forskningsbehov på feltet. Gerdts er professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved hjerteavdelingen ved Haukeland universitetssykehus, og hun er også leder for UNIKARDs fagråd.

Rapid fire abstracts:

Ny hjertesviktmedisin reduserer hypertrofi

Kombinasjonsmedisinen LCZ696 er nylig godkjent for behandling av hjertesvikt hvor pumpefunksjonen er redusert (HFrEF). Legemiddelet kombinerer to blodtrykkssenkende medisiner, og har vist seg å redusere dødeligheten ved denne formen for hjertesvikt. Studien Einar Sjaastad Nordén presenterer i hurtigformat på ESC-kongressen kan tyde på at også pasienter med hjertesvikt og bevart pumpefunksjon kan ha nytte av LCZ696.

Sjaastad Nordén, som er stipendiat i en av forskningsgruppene ved Institutt for eksperimentell medinsinsk forskning ved Oslo universitetssykehus, undersøkte effekten av LCZ696 hos rotter utsatt for høyt trykk i hjertet over tid. Dette fører til at hjertet blir større og stivere, men denne effekten var mindre uttalt hos rottene som fikk medikamentet. Både pumpefunksjonen og evnen til å fylle hjertet med blod i hvilefasen viste tegn til å være bedre i LCZ696-gruppa.

Dermed tyder studien på at medikamentet hindrer skadelig remodelering i hjertet, og at LCZ696 også kan ha en gunstig effekt ved svekket diastolisk hjertefunksjon.

Generasjon 100: Så spreke er norske eldre

Forsker Trine Karlsen fra Cardiac Exercise Research Group ved NTNU er ordstyrer for en rapid fire abstract-seanse innen tematikken trening, fysisk aktivitet og kardiologi, hvor forskerne får ni minutter hver til å presentere sin forskning.

En av disse forskerne er Karlsens CERG-kollega Dorthe Stensvold, som presenterer siste nytt fra Generasjon 100-studien. I studien har Stensvold og kollegene målt det maksimale oksygenopptaket til 1567 menn og kvinner fra Trondheim født mellom 1936 og 1942. Dermed utgjør resultatene det klart største datamaterialet som kan si noe om forventet fysisk kapasitet blant eldre kvinner og menn.

Mennene oppnådde et gjennomsnittlig kondisjonstall på 31,3, mens kvinnene hadde lavere verdier: 26,2 ml/kg/min. Både kvinner og menn som hadde hjerte- og karsykdom hadde rundt 20 % lavere fysisk kapasitet enn de som ikke benyttet medisiner. Også makspulsen var signifikant lavere blant hjertepasientene.

Moderert poster:

Trygt og effektivt å fjerne ICD-ledninger

Automatiske hjertestartere (ICD-er) kan implanteres hos pasienter med høy risiko for livsfarlige hjerterytmeforstyrrelser. Etter en stund kan det være behov for å erstatte ledningene, og også ved infeksjoner er det behov for å hente ut ledningene. Dette er en trygg og effektiv prosedyre, ifølge forskningsresultatene lege Thomas Morgan Knutsen fra Oslo universitetssykehus presenterer som moderert poster på ESC-kongressen åpningsdag.

Til sammen ble 524 ICD-ledninger fjernet mellom 1998 og 2015. I 99,2 % av tilfellene oppnådde legene klinisk suksess, noe som innebærer at alle de viktige ledningene ble fjernet. De klarte å fjerne absolutt alle elektrodene i mer enn 97 % av tilfellene. Dette tilsvarte suksessraten for fjerning av ledninger fra vanlige pacemakere. Ingen pasienter døde og det var generelt svært få komplikasjoner forbundet med fjerning av ICD-ledninger.

Tradisjonelle postere:

Dårlig kondisjon etter alvorlig svangerskapsforgiftning

Svangerskapsforgiftning øker risikoen for hjerte- og karsykdom i årene etter svangerskapet. En årsak kan være at kvinner som har blitt rammet har lavere fysisk arbeidskapasitet enn andre kvinner i samme alder, ifølge posteren til Lasse Grønningsæter fra forskningsgruppa Anestesi- og intensivmedisin ved Universitetet i Oslo og Oslo universtetssykehus.

Forskerne målte oksygenopptaket til 60 kvinner på ca. 40 år, som alle hadde opplevd alvorlig svangerskapsforgiftning. Kapasiteten var 9 % lavere enn hos 25 friske, like gamle kvinner. Samtidig var blodtrykk og BMI høyere, mens forskerne ikke fant noen forskjell i lungefunksjonen.

– Funnene er viktige og indikerer dårligere helse og økt hjerte- og karrisiko hos kvinner med tidligere alvorlig svangerskapsforgiftning. Det er behov for grundig vurdering og rådgivning om risikoen for hjerte- og karsykdom for disse kvinnene, konkluderer forskerne.

God effekt av 10-minutter lange treningsøkter ved diabetes

Intervalltrening er effektivt for å forbedre hjertefunksjonen til pasienter med type 2-diabetes. Både mange korte og færre lange økter hjelper, ifølge ny forskning fra Cardiac Exercise Research Group ved NTNU.

– Variasjonen i hjerterytme forbedret seg derimot mest hos de som trente de lengste øktene, forklarer Anders Revdal, som presenterer studien på kongressen. Lav hjerterytmevariasjon er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom og tidlig død.

Begge treningsgruppene gjennomførte til sammen ni fireminuttersintervaller og 30 minutter moderat trening hver uke. Den ene gruppa gjorde unna treningen på fire lengre treningsøkter, mens den andre gruppa hadde tolv ti minutter lange treningsøkter hver uke. I tillegg til bedre hjertefunksjon opplevde pasientene også at blodsukkernivåene sank og kondisjonen bedret seg i løpet av de 12 ukene studien pågikk.

Markører i blodet avslører risiko hos friske og hjertepasienter

Også forsker Anja Bye representerer CERG på kongressen. Resultatene fra hennes poster er allerede publisert og omtalt av UNIKARD, og viser at mikromolekyler kalt mikro-RNA i blodet kan avsløre risikoen for å dø av hjerteinfarkt hos friske.

– Da disse markørene ble brukt sammen med Framingham Risk Score, som er en mye brukt modell for å vurdere risikoen for hjerte- og karsykdom, kunne vi med langt større presisjon forutsi hvem som kom til å bli rammet av dødelig hjerteinfarkt, uttalte Bye til UNIKARD da studien ble publisert i Journal of Molecular and Cellular Cardiology. I abstraktet som presenteres på ESC-kongressen framheves spesifikt markørene miR-424- 5p og miR-106a -5p som lovende nye markører for hjerteinfarkt, spesielt for menn.

Lege og doktorgradsstipendiat Peder Myhre ved Hjerte-thorax forskningsgruppe ved Akershus universitetssykehus presenterer også resultater som allerede er publisert, og som også UNIKARD har omtalt tidligere. Studien tyder på at nivåene av hjertesviktmarkøren N-terminal pro-B-natriuretisk peptid (NT-proBNP) i blodet hjelpe til med å identifisere pasienter med dårlig prognose etter hjertestans.

– Funnene våre indikerer at NT-proBNP-nivåene etter 24 timer bidrar med tilleggsinformasjon til de etablerte modellene for å vurdere risikoen for død og dårlig nevrologisk utfall etter hjertestans utenfor sykehus, har Myhre sagt til UNIKARD.

Myhre NT-proBNP

Blant fjerdelen av pasienter med høyest NT-proBNP-nivåer 24 timer etter hjertestans levde fortsatt 40 % ett år senere. Blant fjerdedelen med lavest nivåer levde over 80 %. (Figur: European Heart Journal (2016) 37 (Abstract Supplement), 86)

Jon Brynildsen i samme forskningsgruppe har sett på den prognostiske verdien av NT-proBNP etter hjertekirurgi. Nivåene ble målt før pasientene ble operert, og det viste seg at høyere nivåer var forbundet med økt risiko for å dø i løpet av en maksimal oppfølgingsperiode på nærmere tre år. Dette gjaldt uavhengig av andre kliniske risikofaktorer. Nivåene av hjerteinfarktmarkøren troponin T bidro derimot ikke med uavhengig prognostisk viktig informasjon.

I en annen av studiene som presenteres lørdag har Myhre sett på nivåene av proteinet kromogranin B hos pasienter med akutt respirasjonssvikt og behov for mekanisk ventilasjon i mer enn seks timer. Høye nivåer ved sykehusinnleggelse kan bidra til å identifisere pasienter høy risiko for å dø innen tre måneder, både når respirasjonssvikten skyldes hjertet og andre årsaker. Høye nivåer etter 48 timer forbedret imidlertid bare risikovurdering for hjertepasientene.

Myhre kromagranin B

Under 60 % av pasientene med høyest kromagranin B-nivåer ved sykehusinnleggelse for akutt respirasjonssvikt overlevde mer enn 90 dager, mens det gjaldt over 90 % av pasientene med lavest nivåer. (Figur: European Heart Journal ( 2016 ) 37 ( Abstract Supplement ), 115)

Ny kunnskap om venstre grenblokk

Forskningsgruppa Integrert kardiovaskulær funksjon ved Oslo universitetssykehus er tungt representert på kongressens første dag, med fire tradisjonelle posterpresentasjoner. Tre av dem omhandler tilstanden venstre grenblokk, en ledningsforstyrrelse i hjertet som forsinker aktiveringen av venstre hjertekammer og gjør at det trekker seg sammen senere enn det høyre hjertekammeret.

  • I en hundemodell av venstre grenblokk har lege og stipendiat John Aalen vist at økt afterload – høy motstand mot å pumpe blod ut av hjertet – fjerner alt bidrag til hjertets pumpearbeid fra septum, skilleveggen mellom venstre og høyre side av hjertet. Istedenfor bidrar septumet med et netto negativt arbeid gjennom å absorbere energi i hjertets pumpefase. Det tyder på at ventrikler med grenblokk er svært utsatt for endringer i afterload.
  • I tråd med funnene viser en annen lege og stipendiat i gruppa, Petter Storsten, økt dysfunksjon i septum hos hundehjerter med venstre grenblokk og økt afterload. Vanligvis forkortes septum når hjertet trekker seg sammen og tømmes for blod, men ved økt afterload ble septum forlenget i denne systoliske hjertefasen.
  • Samme Storsten viser i ytterligere en poster at de abnormale septumbevegelsene som er karakteristiske for venstre grenblokk trolig forårsaker svekket funksjon i høyre hjertekammer. Rett før hjertemuskelen begynner å trekke seg sammen beveger skilleveggen seg mot venstre og inn i venstre hjertekammer, og denne bevegelsen skjer tidligere og er større dersom man har grenblokk. Graden av bevegelsen var nært forbundet med både graden av septumets forkortning i systole og graden av redusert arbeid i lateralveggen til høyre hjertekammer.

Siste poster fra gruppa blir presentert av lege og stipendiat Øystein Senstad Andersen, som også skal holde en muntlig framføring av et annet abstrakt senere i kongressen. Han har undersøkt en ny ultralydmetode for å måle hjertets fylningstrykk.

  • Høyt fylningstrykk i hjertets hovedkammer er et tegn på diastolisk dysfunksjon og hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon. Trykket kan måles presist kun ved invasive metoder, men Senstad Andersen og kollegene viser nå at hele 88 % av pasientene ble kategorisert riktig med normalt eller høyt fylningstrykk ved å kombinere de to ultralydmålene LA strain og E/e’. Dette var en langt høyere andel enn da kun E/e’ ble benyttet, og funnene indikerer at den nye metoden bør bli en del av hjerteultralydundersøkelsene for pasienter med mistenkt hjertesvikt.
Senstad Andersen

Figur 3 viser at langt flere ble klassifisert riktig med den kombinerte ultralydmetoden enn med E/e’ alene. Det var imidlertid også en noe høyere andel som ble feilklassifisert, mens andelen som ikke kunne klassifiseres sank betydelig. (Figur: European Heart Journal ( 2016 ) 37 ( Abstract Supplement ), 126)

Ekspertforedrag:

Triksene for å motivere til røykekutt for hjertepasienter

Flere av de mest fremtredende personene innen hjerte- og karforskning i Norge bidrar med sin ekspertise under ekspertseansene på første kongressdag. Tre av dem deltar på ulike symposier i løpet av dagen.

  • Først ute er professor Serena Tonstad, som er på podiet under et symposium om røyking for å fortelle hvordan man kan motivere hjertepasienter til å stumpe røyken.
  • Kardiolog Per Anton Sirnes bidrar med et foredrag om risikoen ved ikke-hjerterelaterte operasjoner for hjertesyke på et symposium med tittelen Nightmares in clinical practice.
  • Senere på dagen forteller overlege og professor Sigrun Halvorsen om individspesifikk behandling for å unngå blødning. Dette skjer på symposiet om blodplater og platehemmende behandling.

Hvordan forebygge blodpropp ved koronarsykdom?

Oslo universitetssykehus’ Kristian Wachtell deltar på Meet the experts-seansen kalt Hemodynamikk, hjerte og hypertensjon. Foredraget til Wachtell handler om hvordan man benytter EKG-monitoren ved hjertesykdom som er forårsaket av høyt blodtrykk, og problemstillingen diskuteres videre av at panel bestående av tre internasjonale eksperter.

Norge er også godt representert på Meet the experts-seansen om behandling for å forebygge blodpropp. Sesjonen ledes av Stefan Agewall, som er professor i kardiologi ved Oslo universitetssykehus, og også blant annet sjefsredaktør for et av tidsskriftene underlagt European Heart Journal. Han leder dessuten ei av forskningsgruppene innen hjerte- og karsykdom ved Universitetet i Oslo. På ESC-kongressens første dag innleder han og er chairman for ei halvannen timer lang økt hvor et ekspertpanel diskuterer behandling for å forebygge blodpropp hos tre ulike hjertepasienter.

  • En pasient med atrieflimmer som også har fått stent for stabil angina.
  • En pasient med akutt koronarsykdom som utvikler atrieflimmer. Denne casen presenteres av lege Trygve Sundby Hall ved Ullevål sykehus.
  • Varighet av dobbel platehemmende behandling hos en pasient med akutt koronarsykdom og diabetes.

Fire norske chairpersons

Ved siden av Karlsen og Agewall representerer ytterligere to chairpersons Norge på første kongressdag. Aller første norske representant ut på ESC-kongressen er Tone Merete Norekvål, fag- og forskningssykepleier ved Hjerteavdelingen ved Haukeland universitetssjukehus og professor ved Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen. Hun leder første del av et heldagsprogram beregnet på sykepleiere. Tema for morgenøkta er sykepleierens rolle i behandlingsforløpet av hjertepasienter, og i løpet av den halvannen timer lange sesjonen presenteres fire relevante temaer.

  • Priotitering av hvordan hjertepasienter på akuttavdelingen skal behandles, basert på hvor alvorlig deres medisinske tilstand er.
  • Sykepleierens rolle for å avdekke ikke-akutt koronarsykdom hos pasienter med brystsmerter.
  • Hvordan forebygge sykdom ved å sette pasienten og familien i sentrum av behandlingen.
  • Hvordan sikre pasienten en god overgang til livet hjemme etter sykehusoppholdet.

Professor og overlege Thor Edvarsen leder et symposium om bildediagnostikk for å avdekke skader på hjertet under og som følge av kreftbehandling. Edvarsen er avdelingsleder ved kardiologisk avdeling på Oslo universitetssykehus, hvor han også leder Center for Cardiological Innovation. I tillegg har han de siste fire årene vært styreleder for vitenskapskomiteen i European Association of Cardiovascular Imaging (EACVI) og ledet arbeidet med europeiske retningslinjer for bildediagnostikk innen kardiologi. Økta som ledes av Edvarsen er firedelt.

  • Siste nytt fra EACVIs COT-register. I registeret er det samlet relevant informasjon om brystkreftpasienter fra 19 europeiske land, inkludert bilder av hjertene deres. Et av hovedmålene er å øke forståelsen av hvor skadelig medikamenter mot brystkreft er for hjertet, noe som kan danne basis for spesifikke retningslinjer for pasienter med svekket hjerte etter brystkreftbehandling.
  • Bruken av hjerteultralyd og hjerte-MR for å avdekke hjertesvikt hos pasienter uten symptomer.
  • Screening av pasienter for hjertesykdom som er forårsaket av strålebehandling.
  • Hjerte-CT som screening-verktøy for å avdekke tidlig koronarsykdom hos kreftpasienter.
Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply