Søvnapné er en sykdom der pustestopp i minst ti sekunder gjentatte ganger i løpet av natta fører til redusert søvnkvalitet og oppvåkninger. Den rammer flere hundre tusen nordmenn, og den vanligste varianten av sykdommen – obstruktiv søvnapné – skyldes at de øvre luftveiene blokkeres. Søvnsykdommen er forbundet med hjerte- og karsykdom, men tidligere studier har ikke kunne påvise noen uavhengig sammenheng mellom søvnapné og nivåene av hjerteskademarkøren troponin. Mange pasienter med søvnapné har fedme, høyt blodtrykk og metabolske sykdommer, og det har derfor vært antatt at sammenhengen kan forklares fra disse faktorene. Med nye og mer sensitive målemetoder for troponin, har forskere ved Universitetet i Oslo og Akershus Universitetssykehus på nytt sett etter en slik sammenheng.
I 2012 gjennomførte forskerne en studie på obstruktiv søvnapné og høysensitivt troponin T. Her fant de en sammenheng mellom nivåene og alvorlighetsgraden av søvnapné, men sammenhengen var heller ikke i denne studien signifikant da forskerne justerte for andre kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Også en annen troponin-variant – troponin I – er imidlertid forbundet med hjerteskade, og da forskerne fikk tilgang til utstyr som kunne måle troponin I enda mer sensitivt enn troponin T-nivåene, gjorde de nye analyser fra det samme pasientutvalget som i 2012.
Flertallet som har obstruktiv søvnapné er ikke klar over det selv, men snorking, overtrøtthet og nattlig pustestopp er blant de vanligste symptomene. Gjennom Akershus Søvnapné Prosjekt identifiserte forskerne høyrisikopasienter ut fra et spørreskjema de sendte til 30.000 innbyggere i Akershus. 1.350 av de 16.302 som svarte ble tilfeldig valgt ut og invitert til kliniske studier, med en overvekt av personer som oppgav klare symptomer på søvnapné. 535 takket ja til å delta, og tilbrakte ei natt på søvnlaboratoriet på Akershus Universitetssykehus, slik at forskerne kunne undersøke graden av eventuell obstruktiv søvnapné. 378 av deltakerne var regnet som høyrisikopasienter.
Forskerne registrerte tidligere koronarsykdom, diabetes, høyt blodtrykk og røykevaner hos deltakerne. Alvorligheten av søvnapné ble registrert både ut fra AHI-indeksen (ingen, mild/moderat, alvorlig) og oksygenmetninga i perifere små blodårer. Forskerne gjennomførte i tillegg EKG-analyser for å se etter hypertrofi, og tok blodprøver for å finne nivåene av høysensitivt troponin I, kreatinin, glukose og fettstoffer.
Det viste seg ikke uventet at deltakerne med søvnapné var eldre, hadde høyere systolisk blodtrykk, høyere BMI, dårligere kolesterolprofil og hyppigere hjerte- og karsykdom og diabetes enn de friske deltakerne. 318 av deltakerne hadde troponin I-nivåer som kunne oppdages med det nye, følsomme måleutstyret. Dette var vesentlig flere enn de 119 som hadde målbare nivåer av troponin T i den foregående studien.
Det viste seg at friske deltakere hadde troponin I-nivåer som ikke kunne oppdages selv med de høysensitive analysene, mens nivåene steg i takt med alvorlighetsgraden av obstruktiv søvnapné. Sammenhengen mellom troponin I-nivåene og søvnapné var statistisk signifikant, også etter at forskerne hadde justert for andre variabler som var assosiert med obstruktiv søvnapné. Det samme gjaldt for den omvendte sammenhengen mellom troponin I-verdiene og mengden søvn som foregikk med lav oksygenmetning i blodet.
Studien er den første som har sett en uavhengig sammenheng mellom høye nivåer av troponin og alvorlighetsgraden av søvnapné blant personer fra den generelle befolkningen. Studien er større enn tidligere studier på området, og en stor styrke er at utstyret som ble brukt klarer å måle også relativt lave nivåer av troponin I. Resultatene støtter teorien om at gjentatte episoder med pustestopp (apné) eller pustereduksjon (hypopne) kan skade hjertet uavhengig av andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.
Leave a reply