Mellom 1999 og 2004 målte forskere i Bergen D-vitaminnivåene hos 4116 pasienter med mistenkt eller bekreftet stabil angina pectoris, og hadde i tillegg én eller to oppfølgingsverdier fra 271 av dem. Nordmenn får langt mer D-vitamin fra sola om sommeren enn om vinteren, og det er derfor ikke spesielt overraskende at forskerne fant høyest D-vitaminnivåer (70,4 nmol/l) hos pasientene som ble målt i august, mens bunnivået på 51,7 nmol/l ble målt i mars. Eldre pasienter over 62 år hadde høyere og mer stabile konsentrasjoner av vitamin D gjennom året, og forskerne spekulerer i at pensjonister eksponeres for sol gjennom større deler av året enn yngre hjertepasienter.

Denne årstidsvariasjonen kan imidlertid by på problemer når man skal vurdere betydningen av enkeltmålinger. Eksempelvis er det vanlig å definere 50 nmol/l som nedre grense for tilstrekkelig mengde D-vitamin i blodet, men selv om man har over 50 nmol/l ved én måling kan nivåene for hele året i snitt være lavere. Dette er et problem for forskere, som ønsker en så nøyaktig gjennomsnittsmåling som mulig. Det finnes flere analysemodeller som tar høyde for variasjonene mellom årstidene, blant annet en cosinor-modell som antar at nivåene gjennom året følger en sinuskurve. Forskerne så at kurven de fikk fra cosinor-modellen var bedre egnet enn to andre metoder til å forutsi D-vitaminnivåene forskjellige deler av året hos de 271 pasientene som hadde målt D-vitaminkonsentrasjonen ved flere anledninger.

Da de brukte verdiene fra modellen til å regne ut gjennomsnittlig D-vitaminnivå hos pasientene gjennom året, ble mer enn én av ti pasienter flyttet til den andre sida av 50 nmol/l-grensa. Det innebærer at noen pasienter som fikk målt tilstrekkelige nivåer om sommeren egentlig kan ha for lite D-vitamin i blodet om vinteren.

– Vi observerte en gjennomsnittlig sesongvariasjon på hele 15,8 nmol/l, tilsvarende 26,5 % av årsgjennomsnittet. Dette er noe helsepersonell bør ha i mente når de vurderer blodprøver tatt om sommeren, sier førsteforfatter Eirik Degerud til UNIKARD.

Forskerne fant også at hjertepasienter som er fysisk aktive og tar tran eller annet kosttilskudd med vitamin D har høyest nivåer i blodet gjennom hele året. Røyking, fedme og diabetes hang sammen med lavere nivåer, og kvinner hadde lavere nivåer enn menn. Å justere cosinor-modellen for alder, røyking, kjønn og D-vitamintilskudd hadde imidlertid ingen effekt med tanke på å gjøre modellen enda mer nøyaktig i å forutsi pasientenes D-vitaminnivåer senere på året.

Eirik Degerud disputerte nylig for sin doktorgrad om D-vitaminstatus og koronar hjertesykdom. Doktorgraden viser blant annet også at vitamin-D-status ikke er forbundet med forverring av koronarsykdom.

Leave a reply