livsstilsendringer

Risikoen for hjerte- og karsykdom er lavere dersom man trener minst tre ganger i uka, ikke røyker, ikke har diabetes, samt har ideelle verdier for BMI (under 25 kg/m2), blodtrykk (under 120/80 mmHg) og kolesterol (under 5,18 mmol/l). Det er urealistisk å forvente at alle nordmenn skal ha ideelle målinger på de fleste av disse seks risikofaktorene, og forskere i Tromsø har nå undersøkt den potensielle helsegevinsten ved at flere av oss oppnår tre eller flere ideelle verdier.

Målinger og selvrapportert informasjon fra 22.121 deltakere i Den fjerde Tromsøundersøkelsen i 1994–95 dannet utgangspunktet for studien, og verdiene ble oppdatert for de som også deltok i Tromsø 5 (2001) og/eller Tromsø 6 (2007–08). Under 1 % av mennene og 3,6 % av kvinnene oppnådde ideelle verdier på alle risikomålene, mens mer enn en tredjedel av begge kjønn hadde ikke-ideell score på minst fire av de seks målene. Risikoen for å få sitt første hjerteinfarkt innen utgangen av 2010 økte signifikant i tråd med antall ikke-ideelle verdier for både kvinner og menn.

Forskerne så for seg et scenario der alle i studien oppnådde minst tre av seks idealverdier. Dette ville ha forhindret om lag halvparten av alle hjerteinfarktene både blant menn og kvinner. Dersom halvparten av de med høyest risiko hadde oppnådd tre eller flere idealverdier hadde infarktreduksjonen vært på omtrent en fjerdedel. Begge disse scenariene anses imidlertid som relativt urealistiske av forskerne.

I et siste tenkt scenario fant forskerne at rundt 15 % av hjerteinfarktene kunne ha vært forhindret dersom 30 % av deltakerne med tre eller færre ideelle risikomål hadde økt denne andelen til fire eller flere. De beregnet videre dette til en potensiell reduksjon på mer enn 3.500 hjerteinfarkter hvert år, noe som ville spart Norge for mer enn 350 millioner kroner i året.

Studien indikerer at svært få nordmenn har ideell hjerte- og karrelatert helse, mens en betydelig andel er eksponert for mer enn tre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. For å redusere denne andelen vesentlig anser forskerne det som nødvendig at fedmeepidemien snur, og frykter at målsetninger om å redusere helsebyrden av hjerte- og karsykdom med 20 % innen 2020 muligens er for optimistiske.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply