1. CT i ambulansen gav flere timer raskere behandling av hjernehinneblødning

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har en spesiell Slagambulanse med CT-scanner. Mannskapet har blitt trent opp til å tolke CT-bilder, og ambulansen med tilholdssted i Østfold har rykket ut ved mistanke om hjerneslag siden 2014. Ved to tilfeller har de avdekket subaraknoidalblødning (hjernehinneblødning), en alvorlig form for slag som krever svært rask behandling. I normale tilfeller ville disse pasientene først ha blitt transportert til lokalsykehuset for å ta CT av hodet, men på grunn av CT-scanning og tolkning av bilder i ambulansen kunne begge fraktes direkte til nevrokirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus. Dermed fikk de livreddende behandling minst to timer raskere enn de ellers ville ha fått. I dag lever begge de to pasientene uten nevrologiske svekkelser.

Studie: Hov, M. R., Ryen, A., Finsnes, K., Storflor, J., Lindner, T., Gleditsch, J., & Lund, C. G. (2017). Pre-hospital ct diagnosis of subarachnoid hemorrhageScandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine25(1), 21.

2. Høy kroppstempratur kobles til mindre alvorlige hjerneslag

Jo høyere kroppstemperatur ved innleggelse for hjerneinfarkt, jo mindre alvorlig var slaget seks til ni timer etter de første symptomene. Studien fra Haukeland universitetssjukehus inkluderer 315 pasienter med iskemisk hjerneslag som alle hadde blitt lagt inn mindre enn tre timer etter at de fikk symptomer. 203 av pasientene hadde blitt undersøkt med CT ved innleggelse, og det viste seg at sammenhengen mellom kroppstemperatur og utfall kun gjaldt for de pasientene som hadde blokkeringer i den proksimale delen av den ytre hjernearterien. Analysene var justert for andre faktorer som potensielt kunne ha forklart sammenhengen, og resultatene indikerer at den høye temperaturen er gunstig for at blodpropper i hjernen skal løse seg opp.

Studie: Khanevski, A. N., Naess, H., Thomassen, L., Waje‐Andreassen, U., Nacu, A., & Kvistad, C. E. (2017). Elevated body temperature in ischemic stroke associated with neurological improvementActa Neurologica Scandinavica.

3. Forbedret diagnostikk etter kort kurs med lommeultralyd

30 % av alle undersøkelser med et håndholdt ultralydapparat førte til mer presise diagnoser i denne studien fra Sykehuset i Vestfold. Legene som gjennomførte undersøkelsene hadde kun fått opplæring i bruk av utstyret i løpet av et kurs som varte i fire timer. Nesten to tredeler av diagnosene ble ikke endret etter ekstraundersøkelser med ultralydutstyret, mens en slik undersøkelse i 4 % av tilfellene førte til at en diagnose som i utgangspunktet var riktig ble gjort om til feil diagnose. Studien inkluderte evaluering av totalt 60 pasientundersøkelser, hvor hovedvekten av pasientene ankom sykehuset med brystsmerter og tungpust eller ødem. Lommeultralyd avdekket alle tilfeller av opphopning av væske i perikardhulen, samt rundt ni av ti tilfeller av henholdsvis svekket pumpefunksjon og utvidet (dilatert) venstre hjertekammer. I tillegg var undersøkelsen godt egnet til å utelukke akutte sykdomstilstander i hjertet. Forskerne tar nå til orde for å teste den kliniske nytten av lommeultralyd i en randomisert, kontrollert studie.

Studie: Ruddox, V., Norum, I. B., Stokke, T. M., Edvardsen, T., & Otterstad, J. E. (2017). Focused cardiac ultrasound by unselected residents—the challengesBMC Medical Imaging17(1), 22.

4. Moderat treningsøkt påvirket betennelse hos personer med høyt blodsukker

Kronisk betennelse bidrar til åreforkalkning og hjerte- og karsykdom. Regelmessig trening reduserer slik betennelse, blant annet fordi kroppen over tid tilpasser seg den akutte betennelsesresponsen som oppstår under ei treningsøkt. Høyt blodsukker kan også gi økt betennelse, mens trening etter et måltid senker blodsukkeret akutt. I denne studien har forskerne undersøkt hvordan ei moderat treningsøkt påvirker nivåene av to kjente betennelsemarkører hos inaktive personer med høyt blodsukker, og om det spiller noen rolle om man trener før eller etter at man har spist. De 12 deltakerne tok flere blodprøver ved tre anledninger; én dag de ikke trente, én dag de trente før frokost og én dag de trente rett etter frokost. Hver deltaker spiste akkurat det samme alle de tre dagene. De var også fysisk inaktive med unntak av de to treningsøktene, som bestod av én time gange i motbakke på tredemølle. Det viste seg at treningen ikke påvirket nivåene av CRP, en generell markør for betennelse. Sammenlignet med inaktivitet økte derimot trening nivåene av markøren VCAM-1 løst i blodet, et protein som trekker hvite blodceller til åreveggen hvor de kan feste seg og bidra i åreforkalkningsprosessen. Responsen var derimot ikke forskjellig ut fra om deltakerne trente før eller etter at de hadde spist.

Studie: Nygaard, H., Falch, G. S., Whist, J. E., Hollan, I., Ellefsen, S., Holmboe-Ottesen, G., Rønnestad, B. R., & Høstmark, A. T. (2017). Acute effects of post-absorptive and postprandial moderate exercise on markers of inflammation in hyperglycemic individualsEuropean Journal of Applied Physiology, 1-8.

5. Høyt blodtrykk kobles ikke til raskere svekkelser i nyrefunksjon

Høyt blodtrykk er en av de aller viktigste årsakene til alvorlig nyresvikt. Forskere i Tromsø har gjennomført den største studien i verden som har målt nyrefunksjonen nøyaktig hos personer fra befolkningen generelt. I fjor publiserte de resultater som ikke koblet høyt blodtrykk til raskere svekkelser i nyrefunksjonen over de neste 5-6 årene, og i denne nye artikkelen har de undersøkt hvordan blodtrykket målt over tid forbindes med endringer i nyrefunksjonen. Resultatene viser paradoksalt nok en kobling mellom en reduksjon i blodtrykket og raskere nedgang i nyrefunksjonen. Dette gjaldt imidlertid primært for personer som stod på blodtrykkssenkende behandling. En mulig forklaring på den tilsynelatende overraskende sammenhengen kan være at personer med høyt blodtrykk opplever hyperfiltrasjon, hvor nyrene renser blodet unormalt godt, noe som er skadelig over tid. Ved blodtrykkssenkende behandling vil denne hyperfiltrasjonen opphøre, og resultatene kan tyde på at den reduserte hyperfiltrasjonen vedvarer i minst seks år. Funnene betyr derimot ikke at blodtrykkssenkende behandling ikke er positivt for nyrefunksjonen på lang sikt.

Studie: Eriksen, B. O., Stefansson, V. T., Jenssen, T. G., Mathisen, U. D., Schei, J., Solbu, M. D., Wilsgaard, T., & Melsom, T. (2017). Blood pressure and age-related GFR decline in the general populationBMC nephrology18(1), 77.

6. Begrenset verdi av osteoprotegerin som risikomarkør ved hjerteinfarkt

Nivåene av osteoprotegerin i blodet rundt ett døgn etter utblokking hang sammen med størrelsen på det resulterende hjerteinfarktet fire måneder senere hos de 272 hjertepasientene i denne studien fra Oslo universitetssykehus. Høyere nivåer hang også sammen med dårligere pumpefunksjon i venstre hjertekammer. Begge disse assosiasjonene var fortsatt statistisk signifikante etter justering for flere relevante faktorer som kan påvirke sammenhengen, men ikke etter videre justering for hjerteinfarktmarkøren troponin T og betennelsesmarkøren CRP. Ettersom osteoprotegerin ikke tilførte ekstra informasjon om pasientenes prognose utover det man får fra etablerte risikomarkører, mener forskerne at proteinet har begrenset verdi som prognostisk biomarkør ved hjerteinfarkt. Studien viser også at osteoprotegerinnivåene i blodet øker markant etter behandling med heparin, noe som kan være en stor del av forklaringen på de høye osteoprotegerinnivåene som observeres i den tidlige fasen etter infarktbehandling. Heparin forebygger blodproppdannelse, og gis til hjerteinfarktpasienter både ved koronarangiografi og utblokking. Hos de 20 pasientene som var med i denne delen av studien, viste ikke resultatene noen forskjell i osteoprotegerinnivåer mellom de som kun gjennomførte angiografi og de som i tillegg fikk blokket ut trange koronarårer.

Studie: Shetelig, C., Limalanathan, S., Eritsland, J., Hoffmann, P., Seljeflot, I., Gran, J. M., Aukrust, P., Ueland, T., & Andersen, G. Ø. (2017). Osteoprotegerin levels in ST-elevation myocardial infarction: Temporal profile and association with myocardial injury and left ventricular functionPloS one12(3), e0173034.

7. Mindre hjerteinfarkt etter hemming av komplementkomponent 5

Et medikament som hemmer aktiveringen av det medfødte immunforsvaret vårt gjennom å blokkere virkningen av komplementkomponent 5 (C5) reduserte størrelsen på det resulterende hjerteinfarktet hos griser som hadde fått blokkert en av blodårene i hjertet. Hjertefunksjonen etter gjenåpning av oksygentilførselen var også bedre enn hos griser som ble behandlet med placebo. Også tidligere studier har også vist at blokkering av C5 kan redusere infarktstørrelsen hos dyr, men ikke hos mennesker. Det er imidlertid vanskelig å sammenligne resultatene, ettersom dyrestudiene har benyttet andre C5-hemmere enn menneskestudiene. Coversin blokkerer effekten av C5 både hos griser og mennesker, og det er dette medikamentet som er benyttet i denne nye studien fra Universitetet i Oslo. Coversin ble gitt en tilfeldig utvalgt halvpart av de 16 grisene mens blodåren fortsatt var blokkert og fram til fire timer etter at den var gjenåpnet. I tillegg til mindre hjerteinfarkt og bedre hjertefunksjon, observerte forskerne lavere nivåer av betennelsesstoffene interleukin-1β og E-selectin etter behandlingen hos disse grisene enn hos den andre halvparten som fikk placebo. De konkluderer med at det bør foretas nye vurderinger om bruken av C5-hemmere ved hjerteinfarkt også hos mennesker.

Studie: Pischke, S. E., Gustavsen, A., Orrem, H. L., Egge, K. H., Courivaud, F., Fontenelle, H., Despont, A., Bongoni, A. K., Rieben, R., Tønnessen, T. I., Nunn, M. A., Scott, H., Skulstad, H., Barratt-Due, A., & Mollnes, T. E. (2017). Complement factor 5 blockade reduces porcine myocardial infarction size and improves immediate cardiac function. Basic Research in Cardiology, 112(3), 20.

8. Kan mekanisk sirkulasjon gjøre at flere overlever hjertestans?

I denne kommentarartikkelen diskuterer overlege og professor Kjetil Sunde sammen med en amerikansk kollega om mekanisk sirkulasjon bør gis til flere pasienter som rammes av hjertestans utenfor sykehus og ikke gjenvinner spontan sirkulasjon etter langvarig tradisjonell hjerte- og lungeredning. Slik ekstrakorporal hjerte- og lungeredning er kostbar og tidkrevende, og innebærer et inngrep som gjør at blodsirkulasjonen gjenopprettes ved hjelp av et mekanisk pumpe mens pasientens eget hjerte står stille. Bakgrunnen for kommentaren er to studier i samme utgave av tidsskriftet som har undersøkt overlevelse blant hjertestanspasienter som har blitt fått mekanisk sirkulasjon. Ekspertene kommenterer at man per i dag ikke kan vite om metoden bedrer overlevelsen, ettersom ingen publiserte randomiserte, kontrollerte studier har undersøkt dette, og at positive sammenhenger mellom ekstrakorporal hjerte-lungeredning og overlevelse for eksempel kan skyldes at metoden har blitt brukt på pasienter som har økt sannsynlighet for å overleve uansett. Ifølge forskerne bør ikke metoden innføres i utstrakt bruk inntil man får svar på det spørsmålet.

Studie: Callway, C. W., & Sunde, K. (2017). Extracorporeal cardiopulmonary resuscitation probably good, but adoption should not be too fast and furious!.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply