Resultatene fra FATFUNC-studien har vakt oppsikt og fått betydelig medieomtale både i Norge og internasjonalt. Forskerne bak studien hevder at resultatene viser at de fleste friske trolig tåler et høyt inntak av mettet fett så lenge kvaliteten er god og kaloriinntaket ikke er for høyt, og at det er et tidsspørsmål før myten om at mettet fett er farlig er avlivet. Kostholdsforskere ved Universitet i Oslo mener derimot at studien ikke friskmelder et høyt inntak av mettet fett ettersom dietten ikke reduserte nivåene av det skadelige LDL-kolesterolet på samme måte som høykarbodietten, men får til svar fra Bergen at forskerne har vurdert disse funnene i en større sammenheng. Hjertebloggen tar ikke stilling i diskusjonen, men forsøker her å gå detaljert gjennom resultatene fra studien.


38 menn med høyt midjemål fulgte et nøye beskrevet kosthold som enten var basert på karbohydrater eller fett i 12 uker. Mennene i begge gruppene gikk ned like mye i vekt og mistet like mye fett på kroppen, og de forbedret blodtrykket og langtidsblodsukkeret i like stor grad. Bare de som spiste et karbohydratbasert kosthold med lite fett reduserte nivåene av det skadelige LDL-kolesterolet i blodet, men til gjengjeld var det kun gruppa som spiste lavkarbo med mye fett som økte nivåene av det gode HDL-kolesterolet. Dermed forbedret begge diettene forholdet mellom totalkolesterol og HDL-kolesterol i like stor grad, og forskerne argumenterer for at kolesterolprofilen ble gunstigere som følge av både et kosthold med lite og mye fett. En mer detaljert gjennomgang av resultatene følger nederst i saken.

Hvem deltok i studien?

Kun menn mellom 30 og 50 år kunne delta i studien. I tillegg stilte forskerne følgende krav til deltakerne:

  • Midjemål høyere enn 98 centimeter.
  • BMI høyere enn 29 kg/m2 og/eller fettprosent høyere enn 25.
  • Ikke diabetes, altså fastende blodsukker lavere enn 7 mmol/l.
  • Menn med sykdommer eller allergier kunne ikke delta, og heller ikke menn som brukte medisiner eller som som regel drakk mer enn to enheter alkohol i uka.
  • Også menn som hadde forsøkt å slanke seg i løpet av det siste halvåret var utelukket fra å delta.

Resultatene fra studien er derfor i utgangspunktet kun representative for denne gruppa menn med kraftig overvekt.

Hva skulle deltakerne spise?

38 menn fullførte studien på en god måte og ble inkludert i de endelige analysene. 20 av dem hadde blitt tilfeldig fordelt til å følge et kosthold hvor over 70 % av energiinntaket kom fra fett, mens de 18 øvrige skulle spise mer i tråd med tradisjonelle kostholdsanbefalinger fra helsemyndighetene. Alle deltakerne fikk et hefte med mer enn 500 oppskrifter, altså rundt 250 oppskrifter som passet til hver av diettene, inkludert noen som passet til begge. Til sammen inneholdt oppskriftene mer enn 1000 ingredienser deltakerne kunne velge blant, og alle deltakerne gjennomførte et kurs der de lærte seg å bruke oppskriftsheftet.

Mennene i begge gruppene skulle spise ca. 2090 kilokalorier hver dag, noe som vil være et moderat kaloriunderskudd for denne gruppa av overvektige menn. De ti matvarene som bidro med mest energi i høyfettgruppa var også de ti matvarene som bidro med mest energi i lavfettgruppa. Med andre ord var matvarene alle deltakerne spiste i bunn og grunn de samme, men fordelingen av de ulike matvarene var markant forskjellig på flere områder.

  • I begge gruppene skulle protein utgjøre 17 % av det totale energiinntaket.
  • Høyfettgruppa skulle innta 73 % av energien sin fra fett og bare 10 % fra karbohydrater.
  • Lavfettgruppa skulle innta 30 % av energien sin fra fett og 53 % fra karbohydrater.
  • Deltakerne i begge gruppene skulle spise minst 500 grønnsaker, bær og frukt hver eneste dag – med størst fokus på grønnsaker.
  • De ble også anbefalt å spise to fiskemåltider hver uke.
  • Deltakerne skulle unngå transfett, sukker og matvarer med tilsatt sukker.
  • Videre ble de bedt om å unngå planteoljer rike på omega-6-fettsyrer.
  • De skulle også holde seg unna svært bearbeidet mat, slik at kostholdet i begge gruppene var basert på lite prosessert mat av høy kvalitet.
  • Deltakerne fikk utdelt smør, kokosfett, Sukrin+ og en spesiell lavkarbomiks fra Funksjonell Mat.
  • Lavfettgruppa benyttet i stor grad ris og fruktjuice som karbohydratkilder.

Fulgte deltakerne kostholdsplanen?

Deltakerne skrev ned nøyaktig hva de spiste over tre femdagersperioder i løpet av de 12 ukene. Disse rapportene ble brukt som grunnlag for å si om deltakerne fulgte kostholdet slik de skulle, og de 38 mennene som ble inkludert i analysene rapporterte å spise helt i tråd med intensjonen til forskerne. To deltakere som opprinnelig var med i høyfettgruppa ble ekskludert på grunn av at de spiste annerledes enn de skulle.

  • Ifølge kostholddagbøkene fikk deltakerne i høyfettgruppa i seg 71 % av energien fra fett, hvorav nesten halvparten var mettet fett. 11 % av energien kom fra karbohydrater.
  • Til sammenligning utgjorde fett totalt sett 29 % av energiinntaket i lavfettgruppa, mens mettet fett ikke utgjorde mer enn 12 %. 51 % av energien kom fra karbohydrater.
  • Deltakerne i de to gruppene reduserte energiinntaket sitt med henholdsvis 14 % og 22 % fra perioden før studien startet.

Til tross for den tette oppfølgingen og gode opplæringen av deltakerne, er det en viss fare for at selvrapportering av kosthold vil være unøyaktig i slike studier. For å gi enda bedre svar på om deltakerne fulgte matplanen, ble det også gjennomført indirekte kalorimetri for å måle det faktiske energiforbruket deres før og etter kostholdsintervensjonen. Metoden viser i tillegg hvor høy andel av energiomsetningen som er basert på henholdsvis fett og karbohydrater. Dersom deltakerne virkelig fulgte kostholdet de var foreskrevet, burde testen ha avdekket forskjeller mellom gruppene etter 12 uker. Den burde også ha vist økt grad av fettforbrenning sammenlignet med før studiestart i gruppa som fulgte høyfettkostholdet. Forskerne fant imidlertid ingen slike forskjeller mellom gruppene eller endringer fra første til siste dag av studien. Disse funnene blir ikke nærmere diskutert i tidsskriftartikkelen om studien.

Og hva viser resultatene?

Som alle studier har også denne enkelte begrensninger. Den inkluderer nokså få deltakere, og burde ideelt sett ha inkludert ei kontrollgruppe som fortsatte å følge sitt vanlige kostholdsmønster. Både forskerne og deltakerne selv visste hvilken gruppe de tilhørte, noe som også kan ha påvirket resultatene til en viss grad. Studien kan heller ikke si noe om effekten av å følge disse to typene kosthold over lengre tid enn tre måneder.

Like fullt gir den klare indikasjoner på at overvektige menn kan senke risikoen for hjerte- og karsykdom både med et kosthold basert hovedsakelig på fett og med et karbohydratbasert kosthold som i større grad følger de tradisjonelle anbefalingene. Samtidig viser studien hvor viktig det er å ha en såpass lang kostholdsintervensjon som 12 uker når man skal vurdere effekten av et kosthold basert på lite karbohydrater og mye fett. Flere av de gunstige effektene skjedde nemlig raskere hos deltakerne som spiste karbohydratbasert, mens endringene gjerne skjedde på et senere tidspunkt hos deltakerne som spiste etter lavkarboprinsippene.

Begge gruppene oppnådde svært positive og statistisk signifikante endringer i kroppskomposisjonen, som ble målt med bioimpedansvekt (InBody 720). Ingen av endringene var signifikant forskjellig mellom de to gruppene, men mennene som spiste mye karbohydrater viste en tendens til å redusere midjemålet sitt mer i løpet av de 12 ukene enn høyfettgruppa.

Høyfettgruppa før studien Reduksjon etter 12 uker Lavfettgruppa før studien Reduksjon etter 12 uker
BMI 34,1 kg/m2 3,5 kg/m2 33,6 kg/m2 2,9 kg/m2
Midjemål 116 cm 11 cm 117 cm 13 cm
Fettprosent 34,0 % 6 prosentpoeng 33,3 % 6,6 prosentpoeng
Fettmasse 38,7 kg 10,1 kg 37,5 kg 10,6 kg
Fettfri masse 74,9 kg 1,8 kg 73,5 kg 1,6 kg
Muskelmasse 42,7 kg 1,1 kg 41,9 kg 1,0 kg
Areal med fett rundt indre organer 196 cm2 57 cm2 198 cm2 56 cm2

Forskerne målte også opphopningen av fett i de forskjellige delene av buken ved hjelp av CT-scanning. Både fettrik og fettfattig kost gav svært gode resultater på magefettet. Heller ikke på dette området hadde de to ulike kostholdene forskjellig effekt, selv om den absolutte reduksjonen var noe større i lavfettgruppa.

Høyfettgruppa før studien Reduksjon etter 12 uker Lavfettgruppa før studien Reduksjon etter 12 uker
Magefett totalt  15,2 liter 3,0 liter  15,0 liter 3,5 liter
Underhusfett  8,4 liter 1,7 liter 8,2 liter 1,8 liter
Fett rundt organene  6,8 liter 1,4 liter 6,8 liter 1,7 liter
Fett rundt hjertet 0,93 liter 0,06 liter 0,91 liter 0,07 liter

Også blodtrykket ble markant redusert. I begge gruppene var gjennomsnittlig systolisk blodtrykk i øvre del av normalområdet før studien startet, men ble redusert til optimale nivåer etter de 12 ukene. Høykarbogruppa reduserte det diastoliske blodtrykket med hele 8 mmHg i gjennomsnitt, men dette var ikke signifikant mer enn reduksjonen på 2,3 mmHg i gruppa som spiste mye fett.

Høyfettgruppa før studien Reduksjon etter 12 uker Lavfettgruppa før studien Endring etter 12 uker
Systolisk blodtrykk 133 mmHg – 14 mmHg 133 mmHg – 15 mmHg
Diastolisk blodtrykk 84,7 mmHg – 2,3 mmHg 85,4 mmHg – 8,0 mmHg

Videre fant forskerne ingen vesentlige forskjeller i endringer i blodsukkerkontroll mellom de to gruppene. Unntaket var det fastende blodsukkeret, som ble signifikant redusert kun i høykarbogruppa. Denne reduksjonen var dessuten signifikant større enn i høyfettgruppa. Som nevnt hadde alle deltakerne normale blodsukkernivåer før studien startet, så det er usikkert om disse forskjellene har noen klinisk betydning. Forskerne diskuterer ikke disse resultatene nærmere i tidsskriftartikkelen.

Høyfettgruppa før studien Forbedring etter 12 uker Lavfettgruppa før studien Forbedring etter 12 uker
Langtidsblodsukker 5,58 % 0,52 prosentpoeng 5,62 % 0,54 prosentpoeng
Fastende blodsukker 4,94 mmol/l 0,09 mmol/l (ikke signifikant) 5,11 mmol/l 0,26 mmol/l
Insulinresistens (HOMA2-IR-modellen) 1,95 Redusert med 0,48 1,95 Redusert med 0,60
Insulinfølsomhet (HOMA2-%S-modellen) 58,7 Økt med 24,2 55,8 Økt med 29,6

Når det gjaldt kolesterolverdiene gav derimot de to diettene noe ulike effekter. Kolesterolnivåene ble redusert med nesten 1 millimol per liter blod hos mennene som spiste lite fett, mens høyfettdietten resulterte i en ikke-signifikant økning i nivåene. Det karbohydratbaserte kostholdet påvirket ikke nivåene av det gode HDL-kolesterolet, og reduksjonen i totalkolesterol skyldes først og fremst en reduksjon i det skadelige LDL-kolesterolet. Hos deltakerne som spiste mye fett og lite karbohydrater økte nivåene av HDL-kolesterol signifikant, og de opplevde også en ikke-signifikant økning i LDL-kolesterolet.

Kolesterolprofilen vurderes ofte ut fra forholdet mellom nivåene av kolesterol totalt sett og HDL-kolesterolet, og begge kostholdsintervensjonene forbedret denne ratioen signifikant. Det samme gjaldt forholdet mellom triglyserider og HDL-kolesterol, og her var det en ikke-signifikant trend til at høyfettdietten hadde større effekt enn lavfettdietten. Det kan være verdt å merke seg at både HDL-kolesterolet og triglyserid:HDL-ratioen i utgangspunktet tenderte til å være noe dårligere i høyfettgruppa i utgangspunktet, men at den større endringen hos denne gruppa førte til at verdiene i begge gruppene var tilnærmet helt like etter intervensjonen.

Høyfettgruppa før studien Endring etter 12 uker Lavfettgruppa før studien Endring etter 12 uker
Triglyserider 1,52 mmol/l -0,53 mmol/l 1,45 mmol/l -0,41 mmol/l
Totalkolesterol 5,35 mmol/l +0,13 mmol/l (ikke-signifikant) 5,42 mmol/l -0,96 mmol/l
LDL-kolesterol 3,65 mmol/l +0,26 mmol/l (ikke-signifikant) 3,68 mmol/l -0,78 mmol/l
HDL-kolesterol 1,05 mmol/l +0,14 mmol/l 1,23 mmol/l -0,01 mmol/l (ikke-signifikant)
Totalkolesterol:HDL-ratio 5,47 Redusert med 0,61 4,54 Redusert med 0,75
Triglyserid:HDL-ratio 1,63 Redusert med 0,70 1,24 Redusert med 0,33

 

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply