Biomarkører* i blodet kan fortelle noe om sykdomstilstanden til en pasient. Kjente biomarkører for hjertesykdom er B-type natriuretiske peptider og troponiner, men det finnes i dag ingen god måte å fange opp pasienter som har høy risiko for plutselig død. Forskning fra Cardiothoracic Research Group ved Akershus universitetssykehus og Institutt for eksperimentell medisinsk forskning (IEMF) ved Oslo universitetssykehus viser nå at proteinet secretoneurin fremstår som en lovende ny biomarkør for å forutsi risikoen ved akutt hjertesvikt. Artikkelen ble nylig publisert i verdens ledende hjertetidsskrift, Journal of the American College of Cardiology (JACC).

Forskerne viste at secretoneurin-konsentrasjonen i blodbanen til 143 pasienter som ble innlagt med akutt hjertesvikt var forhøyet sammenlignet med 62 friske kontrollpersoner. I motsetning til biomarkøren N-terminal pro-B-type natriuretisk peptid sank heller ikke konsentrasjonen av secretoneurin fra innleggelse og fram til pasientene ble skrevet ut av sykehuset. Videre viste det seg at hjertesviktpasienter i NYHA-klasse IV hadde høyere nivåer enn pasienter med lavere alvorlighetsgrad. I løpet av en oppfølgingsperiode på gjennomsnittlig 776 dager døde 66 av hjertesviktpasientene, og konsentrasjon av secretoneurin målt ved innleggelse var nært assosiert med dødeligheten i oppfølgingsperioden.

Hjertesviktpasienter har økt risiko for å dø av hjertestans som følge av ventrikulære arytmier. I studien fant forskerne også forhøyet secretoneurin-konsentrasjon hos 155 pasienter med hjertestans indusert av slike alvorlige hjerterytmeforstyrrelser, sammenlignet med de friske kontrollpersonene. Også ved ventrikkelarytmi og hjertestans var dødeligheten i oppfølgingsperioden (30 dager) høyest blant de pasientene som hadde de høyeste nivåene av secretoneurin ved innleggelse. Ved både hjertesvikt og ventrikkelarytmiindusert hjertestans holdt assosiasjonen mellom konsentrasjon og mortalitet seg også etter statistisk justering for andre risikofaktorer og etablerte biomarkører som NT-proBNP og høy-sensitiv troponin T.

84 pasienter med samme grad av pustebesvær som hjertesviktpasientene, men med akutt forverring av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) ble også undersøkt. Denne pasientgruppen hadde lavere secretoneurin-konsentrasjon ved innleggelse enn pasientene med akutt hjertesvikt, og nivåene av secretoneurin kunne ikke skille mellom KOLS-pasientene med en god og dårlig prognose. Dette indikerer at secretoneurin er en biomarkør som er spesifikk for hjertesykdom.

For å undersøke hva secretoneurin forteller oss om hjertesyke pasienter brukte forskerne eksperimentelle sykdomsmodeller. Her viste de at secretoneurin tas opp av hjertemuskulatur og direkte regulerer intracellulær kalsiumhåndtering i hjerteceller* ved å hemme en sentral signalvei i hjertet. Secretoneurin virker dermed både å være en lovende ny biomarkør ved hjertesykdom og en kompensatorisk mekanisme som er aktivert hos pasientene med høyest risiko for ventrikulære arytmier og død.

Den direkte effekten av secretoneurin på hjertemuskelcellers kalsiumhåndtering representerer også et lovende nytt behandlingsprinsipp, noe som blir omtalt i lederartikkelen i JACC, knyttet til de norske forskernes arbeid. Forskningsgruppen er i sluttfasen med andre studier som kan bidra til å avklare potensialet til secretoneurin som biomarkør for klinisk bruk. Hjertesviktstudien og massespektrometri ble gjennomført ved Akershus universitetssykehus, mens det basale forskningsarbeidet ble utført ved IEMF, Oslo universitetssykehus. Bruken av secretoneurin som biomarkør ved hjertesykdom er patentbeskyttet med tre av de norske forskerne som oppfinnere.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply