Videoopptakene med førsteforfatter Peder Myhre ble gjennomført da studien ble presentert på verdens største hjertekongress, ESC-kongressen i London, høsten 2015.
Hjerte-thorax forskningsgruppe ved Akershus universitetssykehus har tidligere vist av proteinet secretoneurin framstår som en svært lovende ny biomarkør for å forutsi prognosen til pasienter med akutt hjertesvikt, hjertestans og alvorlige infeksjonssykdommer. Nå viser en ny studie at secretoneurin også forutsier dødeligheten hos kritisk syke pasienter som blir lagt i respirator eller trenger annen støtte til ventilasjon i minst seks timer.
– Basert på våre resultater er secretoneurin en bedre prognostisk biomarkør enn de som finnes i dag, sier lege og doktorgradsstipendiat Peder Myhre, som er studiens førsteforfatter.
(saken fortsetter)
LES OGSÅ:
Varsler risiko for hjertepasienter med respirasjonssvikt
Studien inkluderer 490 finske pasienter med akutt respirasjonssvikt. 209 av dem hadde respirasjonssvikt etter hjertekirurgi eller som følge av akutt hjertesvikt. Totalt døde en drøy fjerdedel av pasientene i løpet av de neste 90 dagene, og både blant pasienter med og uten hjerterelatert respirasjonssvikt var dødeligheten høyere jo høyere nivåer de hadde av secretoneurin i blodet ved innleggelse.
– I gruppa med respirasjonssvikt knyttet til hjertesvikt eller hjerteoperasjon døde bare 8 % av de pasientene som var blant fjerdedelen med lavest nivåer av secretoneurin. Til sammenligning døde 48 % av de som hadde sectretoneurin-nivåer i den øverste fjerdedelen, sier Myhre.
Kun blant hjertepasientene var secretoneurin egnet til å forutsi død etter at forskerne tok hensyn til andre forhold som øker dødeligheten, inkludert hjertesviktmarkøren NT-proBNP, alder, kjønn, BMI, røyking, blodtrykk, diabetes, KOLS og tidligere hjertesykdom. Forskerne bekreftet den prognostiske verdien av secretoneurin også for dødelighet på kortere og lengre sikt, henholdsvis én måned og ett år. Nivåene målt i blodet 48 timer etter akutt respirasjonssvikt gav derimot ikke like sterk prognostisk informasjon som nivåene målt ved innleggelse.
– Funnene er viktige fordi de kan hjelpe oss med sortere ut de pasientene som er aller sykest og trenger mest oppfølging. Secretoneurin kan potensielt også gi nyttig informasjon om hvordan pasientene bør behandles, sier Myhre. Han understreker at de lovende prognostiske egenskapene til secretoneurin må bekreftes i flere studier før de eventuelt kan tas i bruk klinisk.
Leave a reply