Torsdag 6. september disputerer Karianne Svendsen for sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo.


DE VIKTIGSTE RESULTATENE:

  1. En av ti som målte kolesterolet på apoteket hadde for høye verdier.
  2. Å måle risikofaktorer på apoteket kan gjøre at folk tar grep for å redusere egen risiko.
  3. Å fortelle noen at de har økt risiko ser derimot ikke ut til å være mer effektivt enn screening i seg selv.

KORT OPPSUMMERING:

(1) Det er stort potensial for å screene for hjerte- og karrisiko på apotekene i Norge, viser resultatene til Svendsen. I løpet av to år fikk mer enn 20 000 personer målt kolesterolet sitt på Boots-apotek rundt omkring i Norge, og 10 % av dem hadde høye kolesterolnivåer uten at de visste det selv. Deltakerne i studien er representative for den norske befolkningen. Artikkelen om studien er foreløpig ikke publisert.

(2) Svendsen og kollegene utviklet et nytt, kort spørreskjema for å studere kosthold og livsstil. Spørreskjemaet viste seg å være velegnet til å måle hvor mye melkefett deltakerne fikk i seg, noe forskerne bekreftet ved å ta blodprøver som ble sammenlignet med svar på spørreskjemaet hos 307 deltakere. De testet også om deltakerne svarte de samme hvis de ble spurt to ganger med fire ukers mellomrom, og det gjorde de i akseptabel grad til at skjemaet kan vurderes til å gi god reproduserbarhet.

(3) Det nye skjemaet ble brukt i en randomisert, kontrollert studie som undersøkte om det har noen hensikt å alarmere de som screenes på et apotek om at de har økt hjerte- og karrisiko. Forskerne målte kolesterolprofil, langtidsblodsukker, blodtrykk og BMI hos over 1300 deltakere, og 582 ble inkludert i studien fordi de hadde en tilstrekkelig høy risikoscore. En tredjedel fikk beskjed om at nivåene var høye og råd om hvordan de skulle endre livsstil for å redusere risikoen, en annen tredjedel fikk de samme rådene uten å være klar over sin økte risiko, mens kontrollgruppa verken fikk råd eller informasjon om egen risikostatus.

Etter åtte uker hadde alle gruppene senket hjerte- og karrisikoen sin, og nedgangen var større enn det som kan forklares ut fra tilfeldigheter og naturlig variasjon ved gjentatte målinger. Det var faktisk en trend til at de som fikk vite risikoen sin hadde mindre risikoreduksjon enn de to andre gruppene. Videre viste forskerne at de gunstige endringene i risikoprofil hang sammen med gunstige livsstilsendringer hos deltakerne.

65 % av deltakerne ble fulgt opp igjen etter et år, og hadde i snitt fortsatt lavere hjerte- og karrisiko enn ved den første testen. En god del hadde startet på medisiner for å senke kolesterol, blodtrykk eller blodsukker. I tillegg oppdaget forskerne før studien flere personer med så høy risiko for hjerte- og karsykdom at de ikke fikk delta i intervensjonsstudien, men ble sendt til legen sin istedenfor. Alt i alt viser med andre ord doktorgraden at screening på apotek kan ha flere positive effekter som bidrar til å senke hjerte- og karrisikoen i befolkningen.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply